Apenbaring 5

1 Og eg såg i den høgre handi hans som sat på stolen ei bok med skrift på innsida og utsida og forsigla med sju innsigle.

Acunüng bawingawhnak üng ngawki naw caktawm a khyet lama kpawm se ka hmuh. Ahnu ama ca ng’yu lü msingnak he khyüh am msing awm se ka hmuh.

2 Og eg såg ein veldug engel, som ropa ut med høg røyst: «Kven er verdig til å opna boki og brjota hennar innsigle?»

Acunüng khankhawngsä akkyan kcang naw angsang yea, “U naw msingnak he jah kphyan lü caktawm mhmawng khaia nghlawiki ni?” tia, ngpyang se ka hmuh.

3 Og ingen i himmelen eller på jordi eller under jordi kunde opna boki eller sjå i henne.

Cunsepi Khankhawa pi kyase, khawmdek khana pi kyase, mce k’uma pi kyase, caktawm mhmawng thei lü akhui üngka teng thei khai mat pi am awm.

4 Då gret eg sårt, av di ingen vart funnen verdig til å opna boki eller sjå i henne.

Acunüng caktawm mhmawng lü ak’uma teng thei nghlawiki u pi am a awma phäh aktäa ka kyapki.

5 Og ein av dei eldste segjer til meg: «Gråt ikkje! sjå, løva som er av Juda ætt, Davids rotrenning, hev sigra og kann opna boki og brjota hennar sju innsigle.»

Acunüng ngvai he üngka mat naw ka veia, Ä kyapa; Tenga, Ngnängnak yahki Judah pakhui üngka Mukei, Davita mjü akyäp säih naw msingnak khyüh kphyan lü caktawm mhmawng khaia nghlawiki ni” a ti.

6 Og eg såg at midt imillom stolen og dei fire livendi og midt imillom dei eldste stod eit lamb, liksom slagta, og det hadde sju horn og sju augo, det er dei sju Guds ånder som er utsende yver all jordi.

Acunüng bawingawhnaka nglung üng Toca ngdüiki cun xüngksei kphyü la angvai he naw nglungna u se ka hmuh. Toca cun hnim pänga mäih lawki. Acun naw khyüh k'kina lü khyüh mik naki. Acun cun khawmdek avana khana tüih pänga Pamhnama ngmüimkhya he khyüha kyaki.

7 Og det kom og tok boki or den høgre handi hans som sat på stolen.

Toca naw cit lü bawingawhnak üng ngawkia kut kpat lam üngka caktawm cun a lawh.

8 Og då det tok boki, fall dei fire livendi og dei fire og tjuge eldste ned for Lambet, og dei hadde kvar si harpa og gullskåler fulle med røykjelse, som er bønerne frå dei heilage.

Acukba caktawm a lawh päng la xüngseikia xüngksei kphyü la angvai mkulei-kphyü he cun Toca ma ngbawki he. Cawng la ng'uinghnamki am bekia xüi kbe he jah kpawmei phäh phähki he. Acuna ng’uinghnam he cun Pamhnama khyang hea ktaiyünaka kyaki.

9 Og dei syng ein ny song og segjer: «Du er verdig til å taka boki og opna hennar innsigle, av di du vart slagta og med ditt blod kjøpte oss åt Gud av alle ætter og tungemål og folk og landslydar.

Acunüng ami ng’äi kthai ami mcuk cun: “Nang cun caktawm lo lü, msingnak he na jah kphyan khaia na nghlawiki ni. Ning hnim pänga kyase, ngsawn päng, ngthu kce kce pyenki hea khyang päng, khyangmjü päng la pakhui päng üngka khyang he cun ngkengnaka na thisen am Pamhnama phäha na jah kheihki;

10 Og du gjorde deim til eit kongerike og til prestar for vår Gud, og dei skal vera kongar på jordi!»

Nang naw Pamhnam khüih khai hea ktaiyü mjü hea na jah pyangki, acun he naw khawmdek uk khai he” tia kyaki.

11 Og eg såg, og eg høyrde ei røyst av mange englar ikring stolen og dei fire livendi og dei eldste; og talet på deim var ti tusund gonger ti tusund og tusund gonger tusund.

Acunüng ka han teng üng, bawingawhnak, xüngksei he la angvai hea peia ngdüikia khankhawngsä athawng atawnga am jah kheh khawh vaia dämki hea kthai ka ngjaki.

12 Og dei sagde med høg røyst: «Lambet som er slagta, er verdigt til å få magt og rikdom og visdom og styrke og pris og æra og velsigning!»

Acun he naw angsang yea, “Hnim pänga Toca naw, johit, bawimangnak, themnak, kyanak, mküimtonak, hlüngtainak, leisawngnak yah nghlawiki ni” tia, ng’äiki he.

13 Og kvar skapning som er i himmelen og på jordi og under jordi og på havet, og alt det som er i deim, høyrde eg segja: «Honom som sit på stolen, og Lambet tilhøyrer velsigning og pris og æra og magt i all æva!» (aiōn g165)

Acunüng khankhaw la khawmdek khan, khawmdeka k'keh, mliktui k’uma awmki he la khawliva üng mhmünmceng he naküt avan naw, “Bawingawhnak üng ngawki la Toca veia; Dawkyanak, mküimtonak, hlüngtainak, la khyaihbahnak he, leisawngnak angläta awm se” ami ti pi ka ngjaki. (aiōn g165)

14 Og dei fire livendi sagde: «Amen!» Og dei fire og tjuge eldste fall ned og tilbad.

Acunüng xüngksei kphyü he naw, “Amen,” tia ami msang. Acunüng angvai he naw ngbawk u lü sawhkhahki he.