Apenbaring 4

1 Deretter såg eg, og sjå, det var ei dør opna i himmelen, og den fyrste røysti som eg hadde høyrt liksom ein basun som tala med meg, sagde: «Stig upp her, so skal eg syna deg det som skal hendast heretter!»

Da jeg så opp, så jeg en dør som sto åpen til himmelen. Stemmen som jeg først hadde hørt, den som lød som et kraftig trompetstøt, snakket til meg og sa:”Kom hit opp, så vil jeg vise deg hva som skal skje i framtiden!”

2 Straks var eg burtrykt i Anden, og sjå, ein kongsstol stod i himmelen, og det sat ein på stolen.

I samme øyeblikk kom Guds Ånd over meg og jeg så en trone i himmelen og noen som satt på den.

3 Og han som sat der, var sjåande til liksom jaspis og sarderstein, og det var ein regnboge rundt um stolen, å sjå til liksom smaragd.

Han som satt på tronen gnistret som en edelstein, likt jaspis og karneol. Omkring tronen var en regnbue som lyste lik smaragd.

4 Og rundt ikring stolen var det fire og tjuge stolar, og på stolarne såg eg fire og tjuge eldste sitjande, klædde i kvite klæde, og dei hadde gullkrunor på hovudi sine.

I en ring rundt tronen sto 24 andre troner. På dem satt 24 himmelske ledere. Alle var kledd i hvite klær og hadde kranser av gull på hodene sine.

5 Og frå stolen for det ut ljoneldar og røyster og toredunar, og framfor stolen brann sju eldkyndlar, som er dei sju Guds ånder.

Fra tronen kom det lyn og drønnende torden. Helt framme ved tronen brann det sju fakler. De representerer Guds sju Ånder.

6 Og framfor stolen var det eit glashav likt krystall, og midt fyre stolen og rundt um stolen er det fire livende, uppfyllte med augo framantil og attantil.

Foran tronen lå noe som lignet et hav av glass, klart som krystall. Fire levende skikkelser som var dekket med øyne foran og bak, sto midt foran, bak og på begge sidene rundt tronen.

7 Og den fyrste livendet er likt ei løva, og det andre livendet er likt ein ukse, og det tridje livendet hev åsyn som eit menneskje, og det fjorde livendet er likt ei fljugande ørn.

Den første av disse skikkelsene så ut som en løve. Den andre lignet en ung okse. Den tredje hadde ansikt som et menneske. Og den fjerde var som en svevende ørn.

8 Og dei fire livendi hadde, kvart for seg, seks vengjer; rundt ikring og innantil var dei uppfyllte med augo, og dei held ikkje upp dag eller natt med å segja: «Heilag, heilag, heilag er Herren, Gud den allmegtige, han som var og som er og som kjem!»

Hver skikkelse hadde seks vinger og var helt dekket med øyne, til og med på innsiden av vingene. Dag og natt roper de uten å tie:

9 Og når dei fire livendi gjev æra og pris og takk åt honom som sit på stolen, og som liver i all æva, (aiōn g165)

Hver gang de fire skikkelsene ærer, hyller og takker ham som sitter på tronen, han som lever i evighet, (aiōn g165)

10 so fell dei fire og tjuge eldste ned for honom som sit på stolen, og tilbed honom som liver i all æva, og kastar krunorne sine ned for stolen og segjer: (aiōn g165)

faller de 24 lederne i himmelen ned og tilber ham som sitter på tronen, han som lever i evighet. De 24 lederne i himmelen kaster sine kranser av gull for tronen og sier: (aiōn g165)

11 «Verdig er du, Herre, til å få æra og pris og magt! for du skapte alle ting, og for din vilje skuld var dei til og vart dei skapte!»

”Vi hyller deg, vår Herre og Gud, for du er verd å bli æret. Du er mektig, du har skapt alt. Ja, på grunn av din vilje ble alt skapt av det som finnes til.”