Apenbaring 22
1 Og han viste meg ei elv med livsens vatn, som rann klår som krystall ut frå kongsstolen åt Gud og Lambet.
To pacoengah vankami mah, crystal baktiah kamdueng, Sithaw ih angraeng tangkhang, Tuucaa ih angraeng tangkhang hoiah kalong hinghaih vapui to ang patuek.
2 Midt imillom bygata og elvi, på båe sidor, stod livsens tre, som bar tolv gonger frukt og gav kvar månad si frukt. Og lauvet på treet var til helsebot for folki.
Vangpui loklam um li ih, vapui hae bang hoi ho bangah, hinghaih thingkung to oh, to hinghaih thingkung loe khrah kruek, athaih hatlai hnetto a thaih: to thingqam loe prae kaminawk ngantuihaih ah oh.
3 Og ingi bannstøyting skal vera meir, og kongsstolen åt Gud og Lambet skal vera der, og hans tenarar skal tena honom.
Kasae tangoenghaih om mak ai boeh: toe Sithaw hoi Tuucaa ih angraeng tangkhang to vangpui thungah om ueloe, a tamnanawk mah a tok to sah o tih.
4 Og dei skal sjå hans åsyn, og hans namn skal vera på panna deira.
Nihcae mah Anih ih krang to hnu o ueloe, nihcae ih lu pataeh ah Anih ih ahmin to tarik tih.
5 Og natt skal det ikkje vera meir, og dei treng ikkje til ljos av lampa og ljos av sol, for Gud Herren skal lysa yver deim; og dei skal råda i all æva. (aiōn g165)
Toah khoving om ai; hmaiim aloe ai, ni aeng doeh aloe ai boeh; Angraeng Sithaw mah nihcae hanah aanghaih to paek tih: nihcae mah dungzan hoi dungzan khoek to uk o tih boeh. (aiōn g165)
6 Og han sagde til meg: «Desse ord er truverdige og sanne; og Herren, den Gud som skifter ut sin Ande til profetarne, hev sendt sin engel til å syna tenarane sine det som snart skal henda.
Vankami mah kai khaeah, hae loknawk loe oepthoh moe, loktang ah oh: kaciim tahmaanawk ih Angraeng Sithaw mah akra ai ah kaom hankoi hmuennawk to a tamnanawk khaeah patuek hanah, angmah ih vankami to patoeh boeh, tiah ang naa.
7 Sjå, eg kjem snart! Sæl er den som tek vare på dei profetiske ord i denne boki.»
Khenah, kang zoh palang han: hae cabu mah taphong ih loknawk pakuem kami loe tahamhoih.
8 Og eg, Johannes, er den som såg og høyrde dette. Og då eg hadde høyrt og set, fall eg ned og vilde tilbeda for føterne til den engelen som synte meg dette.
Kai, Johan mah hae hmuennawk hae ka thaih moe, ka hnuk. Ka thaih moe, ka hnuk naah, hae hmuennawk patuekkung vankami to bok hanah a khokkung ah ka cangkrawn.
9 Og han segjer til meg: «Sjå til du ikkje gjer det; for eg er medtenar til deg og brørne dine, profetarne, og til deim som tek vare på ordi i denne boki. Tilbed Gud!»
To naah anih mah kai khaeah, To tiah sah hmah: kai loe nangcae hoi nawnto toksah ampui ni, hae cabu mah thuih ih loknawk pakuem kami, nam nawkamya tahmaanawk hoi nawnto toksah ampui ah ni ka oh: Sithaw to bok ah, tiah ang naa.
10 Og han segjer til meg: «Du skal ikkje setja innsigle på dei profetiske ord i denne boki! for tidi er nær.
To pacoengah anih mah, Atue loe zoi boeh pongah, hae cabu thungah taphong ih lok hae catui daeng hmah.
11 Lat den som gjer urett gjera urett framleides, og den ureine verta urein framleides, og den rettferdige gjera rettferd framleides, og den heilage verta helga framleides!
Katoeng ai kami loe toeng ai ah om nasoe: kamhnong kami loe amhnong nasoe: katoeng kami loe katoeng ah om nasoe: kaciim kami loe kaciim ah om nasoe, tiah ang naa.
12 Sjå, eg kjem snart, og mi løn er med meg, til å gjeva kvar attergjeld, etter som hans gjerning er.
Khenah, kang zoh palang han; kami boih angmacae toksakhaih baktih toengah paek hanah tangqum to ka sinh.
13 Eg er A og Å, upphavet og enden, den fyrste og den siste.
Kai loe Alpha hoi Omega, amtonghaih hoi boenghaih, tangsuek hoi hnukkhuem ah ka oh.
14 Sæle er dei som tvær kjolarne sine, so dei må få rett til livsens tre og koma inn i byen gjenom portarne.
Hinghaih thingkung to caak moe, khongkha hoiah vangpui thungah akun thai hanah, anih mah paek ih loknawk pazui kaminawk loe tahamhoih.
15 Men utanfor er hundarne og trollmennerne og horkararne og manndråparane og avgudsdyrkarane og kvar som elskar og talar lygn.
Tasa bangah loe uinawk, miklet sah kaminawk, nongpa nongpata zaehaih sah kaminawk, kami hum kaminawk, krang bok kaminawk, kahoih ai hmuen sak koeh kami hoi lok amlai kaminawk to oh o.
16 Eg, Jesus, hev sendt min engel til å vitna dette for dykk um kyrkjelydarne. Eg er Davids rotrenning og ætt, den klåre morgonstjerna.
Nangcae kricaabu khaeah hae loknawk thuih hanah, Kai, Jesu mah kaimah ih vankami to kang patoeh. Kai loe David ih tangzuun, anih ih caa, kamdueng khawnbang ih cakaeh ah ka oh, tiah ang naa.
17 Og Anden og bruri segjer: «Kom!» Og den som høyrer det, segje: «Kom!» Og den som er tyrst, han kome, og den som vil, han take livsens vatn for inkje!»
Muithla hoi sava sah tangla mah, Angzo ah! tiah ang naa. Lokthaih kami mah, Angzo ah, tiah thui nasoe. Tui anghae kami loe angzo nasoe. Mi kawbaktih doeh koeh kami loe hinghaih tui to azom ah la nasoe.
18 Eg vitnar for kvar som høyrer dei profetiske ordi i denne boki: Dersom nokon legg noko til dette, so skal Gud leggja på honom dei plågor som er skrivne i denne boki.
Hae cabu mah taphong ih lok thaih kaminawk boih khaeah ka thuih, Hae thuih ih loknawk thap kami loe, Sithaw mah anih nuiah hae cabu thungah tarik ih nathaih kasae to phasak tih:
19 Og dersom nokon tek noko burt frå ordi i denne profetiske boki, so skal Gud taka hans lut burt frå livsens tre og frå den heilage byen som det stend skrive um i denne boki.
hae cabu thungah taphong ih loknawk azuk kami loe, hae cabu thungah tarik ih hinghaih Cabu hoi kaciim vangpui thung hoiah anih mah hnuk hankoi hmuennawk to Sithaw mah azuk pae tih.
20 Han som vitnar dette, segjer: «Ja, eg kjem snart.» Amen, ja kom, Herre Jesus!
Hae loknawk thuikung mah, kai kang zoh palang tangtang han boeh, tiah thuih. Amen. Angraeng Jesu, angzo ah!
21 Vår Herre Jesu Kristi nåde vere med dykk alle! Amen.
Aicae Angraeng Jesu tahmenhaih nangcae boih khaeah om nasoe. Amen.
