Apenbaring 19
1 Deretter høyrde eg liksom ei høg røyst av ein stor skare i himmelen, som sagde: «Halleluja! Frelsa og æra og magti tilhøyrer vår Gud!
Acun käna khankhawa khyang khawjaha kthaia mäih ka ngjak naw, “Pamhnama ngming hlüngtai se! küikyanak, hlüngtainak la johit cun mi Pamhnama ka ni.
2 For sanne og rettferdige er hans domar; for han hev dømt den store skjøkja, ho som øydelagde jordi med sin hordom, og han hev kravt blodet av sine tenarar ut or hennar hand!»
A ngthumkhyanak cun ngsungpyun lü ngsingki; ani naw a hüipawma phäha khawmdek pyüpyeh sakia am dawki nghnuminu cun mkhuimkha law lü a m'ya hea thisen jah msawiki cun a phu sui ve,” ti se ka ngjak.
Acunüng, “Pamhnam hlüngtai se! mlüh kyäpnu uikia meikhu cun anglät se khu khai,” tia ngpyangki he. (aiōn g165)
4 Og dei fire og tjuge eldste og dei fire livendi fall ned og tilbad Gud, som sat på kongsstolen, og sagde: «Amen! halleluja!»
Acunüng angvai mkulei kphyü la xüngseikia xüngksei kphyü he cun kawp u lü, “Amen; Pamhnam hlüngtai se,” ti u lü Pamhnama bawingawhnak üng ngawki cun ami sawhkhah.
5 Og det kom ei røyst ut frå kongsstolen og sagde: «Lova vår Gud, alle hans tenarar, og de som ottast honom, både små og store!»
Acunüng bawingawhnak üngka naw, “Nangmi a m'ya he, khyang avan, amät nami leisawngki akjaw angbaü he aw, mi Pamhnam cen mküimto ua,” tia kthai ngthang lawki.
6 Og eg høyrde liksom ei røyst av ein stor skare, og som ein ljod av mange vatn, og som ein ljod av sterke toredunar, som sagde: «Halleluja! for Herren, Gud den allmegtige, hev vorte konge!
Acunüng khyang khawjaha kthaia mäih, tuiksawi khawjaha ng’yüna mäih la khawnghmüma kthaia mäih ka ngjaki. Amimi naw, “Bawipa mi Pamhnam ahmäi mkhütki ta Sangpuxang ni.
7 Lat oss gleda og fagna oss og gjeva honom æra, for brudlaupet åt Lambet er kome, og bruri hans hev butt seg til!
Mi hlim lü mi jekyai vai u, a hlüngtainak mi mküimto vai u. Tomecaa cambumnak ng'et law ve; Cambum khai cawngpyang pi ngtün päng ve,” ti se ka ngjak.
8 Og det er henne gjeve å klæda seg i reint og skinande fint linty; for det fine lintyet er dei rettferdige gjerningar av dei heilage.»
Suisak akbawk angcim kcang cun a suisak vai ami pet. (Suisak cun Pamhnama khyang hea ami khutpawh akdawa kyaki.)
9 Og han segjer til meg: «Skriv: Sæle er dei som er bedne til brudlaups-nattverden åt Lambet!» Og han segjer til meg: «Dette er Guds sanne ord.»
Acunüng khankhawngsä naw, “Toca a cambum pawi pawhnaka buh ei law khai hea jah khü he ta ami jo sen ve, tia yua,” ti lü a na mtheh. Acunüng, “Hina ngthu hin Pamhnama ngthu kcanga kyaki,” a ti be tü.
10 Og eg fall ned for føterne hans og vilde tilbeda honom, og han segjer til meg: «Sjå til du ikkje gjer det! eg er medtenar til deg og brørne dine, som hev Jesu vitnemål. Tilbed Gud! For Jesus vitnemål er anden med profetordet.»
Ani ka sawhkhah khaia a khaw kunga ka kawpki acunsepi ani naw, “Hinkba ä tia! kei cun nang la Jesuh naw a mdana ngthungtak kpawm u lü jumeiki hea kba Pamhnama m'yaa ka kyaki ni. Pamhnam sawhkhaha!” a ti. Sahma he jah vüikhüpkia ngthungtak cun Jesuha jah mdan ni.
11 Og eg såg himmelen opna, og sjå: ein kvit hest; og den som sat på honom, heiter «Trufast og sannordig», og han dømer og strider med rettferd.
Acunüng khankhaw nghmawng law se ka hmuh. Acunüng ngse akbawk la a khana ngcumki, Sitih la Akcang ngming naki pi ka hmuh. Ani naw ngsungpyun kcang khaia ngthumkhya lü ngtuknak pawh khawiki.
12 Augo hans er som eldsloge, og på hovudet hans er det mange krunor; han hev eit namn skrive som ingen kjenner, utan han sjølv.
A mik xawi cun meikdäia mäih lawki. A lu khana Bawilukhum khawjah ngbüngki. Amät dänga thea u naw am a ksinga ngming yuk a khana ng’yuki taki.
13 Og han er klædd i ein klædnad, duppa i blod, og hans namn er kalla: «Guds ord».
Suisak thisen üng mcawi suisaki. A ngming cun, “Pamhnama Ngthu” naki.
14 Og herarne i himmelen fylgde honom på kvite hestar og klædde i kvitt og reint fint linty.
Acunüng khankhaw yekap he naw suisak akbawk kcang, angcim kcang jah suisa u lü ngse kbawk hea khana ngcum u lü läki he.
15 Og or munnen hans gjeng det ut eit kvast sverd til å slå heidningarne med, og han skal styra deim med jarnstav, og han trøder persa med den strenge vreide-vin frå Gud, den allmegtige.
Acunüng khyangmjü naküt jah nängnak vaia a mka üngka naw kcim ksaü akxat kcang lut lawki. Acunüng mthi ksawngkhe am jah uk law khai. Ahmäi mkhütki Pamhnama mlungsonak capyitui suinaka khui ani naw leh law khai.
16 Og han hev på sin klædnad og på si lend eit namn skrive: «Kongen yver kongar og herren yver herrar.»
A suisak la a phei üng, “sangpuxang hea Sangpuxang la bawi hea Bawi” tia ngming ng’yuki.
17 Og eg såg ein engel som stod i soli, og han ropa med høg røyst og sagde til alle fuglar som flyg under det høgste av himmelen: «Kom og sanka dykk til Guds store matmål:
Khankhawngsä mat khawnghngia khana ngdüiki naw khankhaw nglung üng jawng hüki hea kha he naküt üng, “Law u lü, Pamhnama buh pawhnak pawinu üng ngcun law u,
18 til å eta kjøt av kongar og kjøt av herhovdingar og kjøt av velduge og kjøt av hestar og kjøt av deim som sat på deim, og kjøt av alle, frie og trælar, små og store!»
sangpuxang hea sa, yekap ngvai hea sa, yekap hea sa, ngse hea sa la ngsea khana ngcumki hea sa, khyang naküt, m'ya la am m'ya, akjaw angbaü he naküta sa nami ei khaia,” ti lü a jah khü.
19 Og eg såg dyret og kongarne på jordi og herarne deira samankomne til å føra strid mot honom som sat på hesten, og mot hans her.
Acunüng sakyung, khawmdek khana sangpuxang he la ami yekap he cun, ngsea khana ngcumki la a yekap he jah tu khai hea ngcun u se ka jah hmuh.
21 Og dei andre vart drepne med sverdet hans som sat på hesten, det som gjekk ut or munnen hans. Og alle fuglarne vart metta av kjøtet deira.
Ani yekap he cun ngse ngcumkia mka üngka naw lut lawkia kcim ksaü am ami jah hnim. Ami sa he cun kha he naw ami phüa ami jah ei.
