Apenbaring 17

1 Og ein av dei sju englarne som hadde dei sju skålerne, kom og tala med meg og sagde: «Kom, eg skal visa deg domen yver den store skjøkja, som sit ved dei mange vatni,

Hanchu vântîrton sari ngei khuriâi sari chôi ngei lâia inkhat a honga, ko kôm, “Hong roh, tuidung tamtak kôla sin khopuilien roiinpuia notizuor inthang dûkmintonga om rang tie hah nang min mûng ki tih, a tia.

2 henne som kongarne på jordi hev hora med, og dei som bur på jordi, vart drukne av hennar hordoms vin.»

Pilchunga rêngngeiin amanu leh an inrêpui ngâia, pilchunga mingei murdi khom an inrêpuina uain nêkin an inrûi ngâi.”

3 Og han førde meg i åndi burt i ei øydemark, og eg såg ei kvinna sitja på eit skarlakraudt dyr, som var fullt med spottings namn og hadde sju hovud og ti horn.

Ratha'n ni manga, male vântîrtonin ramchâra ni tuonga. Mahan Pathien êrona riming mizieka sip, lungei sari le rikingei sôm dôn, sarâng seninlâr chunga chuong nupang ku mua.

4 Og kvinna var klædd i purpur og skarlak og lyste av gull og dyre steinar og perlor; ho hadde i handi ei gullskål full med styggedom og med ureinska av hordomen hennar.

Nupangnu hah puon senduk le seninlârin ân voa, rângkachak retheingei, lungmantamngei le lungintêrngei leh ân voa. A kuta mitir om le a hurna porinchena neinunngeia sip rângkachak khuri a chôia.

5 Og på panna hennar var skrive eit namn, ein løyndom: Babylon, den store, mor åt skjøkjorne og styggedomarne på jordi.

Amanu machala han riming, aomtie inthup, “Babylon roiinpui, rammuola notizuorngei murdi le pinkuohurngei nû,” tiin miziekin aoma.

6 Og eg såg kvinna fullskjenkt med blodet av dei heilage og med blodet av Jesu vitne, og eg undra meg storleg då eg såg henne.

Male ha nupangnu hah Pathien mingei thisen le Jisua ranga iemom sika thata omngei thisen inrûiin ku mua. Amanu hah ku mu lehan, ka kamâm sabaka.

7 Og engelen sagde til meg: «Kvi undra du deg? Eg vil segja deg løyndomen med kvinna og med dyret som ber henne, og som hev dei sju hovudi og ti horni.

“Itho mo na kamâm baka?” tiin vântîrton han mi rekela. Nupangnu le a chuongna sarâng lungei sari le rikingei sôm dôn omtie inthup nang ril ki tih.

8 Det dyret du såg, det var og er ikkje, og det skal stiga upp or avgrunnen og fara burt til undergang; og dei som bur på jordi, som ikkje hev namni sine skrivne i livsens bok frå verdi vart grunnlagd, dei skal undra seg når dei ser at dyret var og ikkje er og skal koma att. (Abyssos g12)

Sarâng hah voikhat chu a lei ringa, aniatachu ring khâi maka; khurmongboi renga hong jôk a ta, inmangna han sêng atih. Pilchunga miriem omngei, rammuol insieng mâna ringna lekhabua an rimingngei mizieka omloi ngei han sarâng hah an mu tena chu anrêngin kamâm an tih. Voikhat chu a ringa; atûn chu ring khâi maka, hannirese la hôn lang nôk atih. (Abyssos g12)

9 Her spørst det um vitet som hev visdom! Dei sju hovudi er sju fjell, som kvinna sit på,

Mahin vârna le rietheina anâng. Lu sari ngei hah nupangnu insungna muol sari ngei hah an ni. Anni ngei hah rêngngei sari ngei khom an ni sa:

10 og dei er sju kongar; dei fem er falne, den eine er til, den andre er ikkje komen endå; og når han kjem, skal han berre halda seg ei stutt tid.

rangnga ngei chu an inleta, inkhat chu alân lala, inkhat chu la hong inlal maka, hong inlal khomrese chomolte vai roijêk atih.

11 Og dyret som var og ikkje er, det er sjølv den åttande og er og ein av dei sju og fer burt til undergang.

Male sarâng voikhat alei ringa, aniatachu aring khâi loi khom hah sari ngei kâra inkhat rêngpa irietna ania, inmangna tieng a se tir zoi ani.

12 Og dei ti horni som du såg, er ti kongar som ikkje endå hev fenge rike, men dei fær magt som kongar ein time saman med dyret.

“Riki sôm nu mu ngei hah rêngngei sôm ala hônlal loi ngei hah an ni, aniatachu sarâng le rêngngei anghan konta khat chu inlal rangin rachamneina pêk la nîng an tih.

13 Desse hev same tanken, og si kraft og magt gjev dei til dyret.

Ma sôm ngei hah anrêngin an neinunkhîn dôn munkhat ania, male an sinthotheina le rachamneina hah sarâng kôm pêk an tih.

14 Desse skal strida mot Lambet, og Lambet skal vinna yver deim, for det er herren yver herrar og kongen yver kongar, og dei som er med det, dei som er kalla og utvalde og trufaste.»

Belrite hah doiin inbuonpui an ta; aniatachu Belrite hah pumangei Pumapa le rêngngei Rêngpa ani sikin anni ngei hah mene ngei a ta, a menena hah a koi ngei, a thangsai ngei, le taksônoma ama nûkjûipungei khomin changsa an tih.”

15 Og han sagde til meg: «Dei vatni som du såg der skjøkja sit, er landslydar og flokkar og folk og tungemål.

Ma vântîrton nanâk han ko kôm, “Notizuornu insungna ngâi tuingei nu mu hah, namtinngei, mingei, jâtngei le chongngei an ni, a tia.

16 Og dei ti horni som du såg, og dyret, desse skal hata skjøkja og gjera henne aud og naki, og kjøtet hennar skal dei eta, og henne sjølv skal dei brenna upp med eld.

Rikingei sôm le sarâng nu mu ngei han notizuornu hah dem an ta; a neinun dôn ngei murdi lâk pe let an ta, akorongin mâkrak an tih; a meh khom sâk an ta, mei leh hâlminmang an tih.

17 For Gud gav deim i hjarta å fullføra hans tanke og fullføra den eine og same tanken og gjeva dyret sitt rike, til dess Guds ord er fullførde.

Pathien chongngei le a neinunkhînngei ahongtung adik theina rangin sarângin roiajêkna rangin an sinthotheina hah a kôma pêk rangin Pathien'n an mulungngei sûnga inruolna a dar pe ngeia.

18 Og kvinna som du såg, er den store byen som hev kongeveldet yver kongarne på jordi.»

“Nupangnu nu mu hah khopuilien roiinpui pilchunga rêngngei chunga roijêk ngâipu hah ani.”