< Apenbaring 16 >

1 Og eg høyrde ei høg røyst frå templet, som sagde til dei sju englarne: «Gakk og tøm dei sju skålerne med Guds vreide ut på jordi!»
Alors j'entendis une grande voix qui venait du temple, et qui disait aux sept anges: Allez, et versez sur la terre les sept coupes de la colère de Dieu.
2 Og den fyrste gjekk og tømde si skål på jordi; og det kom ein vond og våleg svoll på dei menneskje som hadde merket åt dyret, og som tilbad bilætet av det.
Le premier ange s'en alla et versa sa coupe sur la terre; et un ulcère malin et douloureux frappa les hommes qui avaient la marque de la bête, et qui adoraient son image.
3 Og den andre engelen tømde si skål i havet, og det vart til blod som av ein daud mann, og kvar livande sjæl i havet døydde.
Le deuxième ange versa sa coupe dans la mer; et la mer devint du sang, comme le sang d'un mort; et tous les êtres vivants, qui se trouvaient dans la mer, moururent.
4 Og den tridje engelen tømde si skål i elvarne og vatskjeldorne, og det vart til blod.
Le troisième ange versa sa coupe dans les fleuves et les sources des eaux; et les eaux devinrent du sang.
5 Og eg høyrde engelen yver vatni segja: «Rettferdig er du som er og som var, du heilage, at du hev halde slik dom.
Alors j'entendis l'ange des eaux, qui disait: Tu es juste, toi qui es, et qui étais, toi le Saint, parce que tu as exercé ce jugement.
6 For blod av heilage og av profetar rende dei ut, og blod gav du deim å drikka; for dei er det verde.»
Car ils ont répandu le sang des saints et des prophètes, et tu leur as donné du sang à boire: ils sont dignes d'un tel châtiment.
7 Og eg høyrde altaret segja: «Ja, Herre Gud, du allmegtige! Sanne og rettferdige er dine domar!»
Et j'entendis l'autel, qui disait: Oui, Seigneur, Dieu tout-puissant, tes jugements sont vrais et justes.
8 Og den fjorde engelen tømde si skål på soli, og ho fekk magt til å brenna menneski med eld.
Le quatrième ange versa sa coupe sur le soleil; et il lui fut donné de brûler les hommes par le feu.
9 Og menneski vart brende av stor hite, og dei spotta Guds namn, hans som hev magt yver desse plågorne, og dei vende ikkje um, so dei gav honom æra.
Les hommes furent consumés par une chaleur extrême; ils blasphémèrent le nom de Dieu, qui a ces fléaux en son pouvoir, et ils ne se repentirent pas pour lui donner gloire.
10 Og den femte engelen tømde si skål yver kongsstolen til dyret; og riket til det vart formyrkt, og dei togg tungorne sine av pinsla,
Le cinquième ange versa sa coupe sur le trône de la bête; son royaume fut plongé dans les ténèbres, et les hommes se mordaient la langue de douleur.
11 og dei spotta Gud i himmelen for pinslorne sine og svollarne sine, og vende ikkje um frå sine gjerningar.
Ils blasphémèrent contre le Dieu du ciel à cause de leurs douleurs et de leurs ulcères; et ils ne se repentirent pas de leurs mauvaises actions.
12 Og den sette engelen tømde si skål i den store elvi Eufrat, og vatnet hennar turka upp, so vegen skulde verta rudd for kongarne frå Austerland.
Le sixième ange versa sa coupe sur le grand fleuve de l'Euphrate; et le fleuve fut mis à sec, pour livrer passage aux rois venant de l'Orient.
13 Og eg såg at det or munnen på draken og or munnen på dyret og or munnen på den falske profeten kom ut tri ureine ånder liksom paddor.
Je vis sortir de la bouche du dragon et de la bouche de la bête, ainsi que de la bouche du faux prophète, trois esprits impurs, semblables à des grenouilles.
14 For dei er djevle-ånder som gjer teikn, og dei gjeng ut til kongarne i heile mannheimen til å sanka deim saman til striden på den store dagen åt Gud den allmegtige.
Ce sont des esprits de démons qui font des prodiges, et qui vont trouver les rois de toute la terre, afin de les rassembler pour la bataille du grand jour du Dieu tout-puissant.
15 Sjå, eg kjem som ein tjuv! Sæl er den som vaker og vaktar klædi sine, so han ikkje skal ganga naken, og dei skal sjå hans skam!
Me voici! Je viens comme un voleur. Heureux celui qui veille et qui garde ses vêtements, pour ne pas aller nu et ne pas laisser voir sa honte! —
16 Og han førde deim saman til den stad som heiter på hebraisk Harmageddon.
Puis ils furent rassemblés dans le lieu qui s'appelle, en hébreu, Harmaguédon.
17 Og den sjuande engelen tømde si skål i lufti, og ei høg røyst kom ut frå templet i himmelen, frå kongsstolen, og sagde: «Det er gjort!»
Le septième ange versa sa coupe dans l'air; et il sortit du temple une grande voix, qui venait du trône et qui disait: C'en est fait!
18 Og der kom ljoneldar og røyster og toredunar, og det vart ein stor jordskjelv, ein slik at det, alt sidan menneskja vart til på jordi, ikkje hev vore ein sovoren jordskjelv, so stor.
Il y eut des éclairs, des voix, des tonnerres, et un grand tremblement de terre, un tremblement tel, qu'il n'y en eut jamais de si grand depuis qu'il y a des hommes sur la terre.
19 Og den store byen vart kløyvd i tri partar, og byarne åt folki fall, og Babylon, den store, vart ihugkomi for Gud, at han skulde gjeva henne skåli med vinen av sin strenge vreide.
La grande ville fut divisée en trois parties, et les villes des nations s'écroulèrent; et Dieu se souvint de la grande Babylone, pour lui faire boire la coupe du vin de son ardent courroux.
20 Og kvar øy kvarv burt, og fjell vart ikkje funne.
Toutes les îles s'enfuirent, et les montagnes disparurent.
21 Og stort hagl, som hundrad pund tungt, fall ned frå himmelen på menneski, og menneski spotta Gud for plåga av haglet; for den plåga var ovleg stor.
Des grêlons énormes, du poids d'un talent, tombèrent du ciel sur les hommes; et les hommes blasphémèrent contre Dieu à cause du fléau de la grêle; car c'était un fléau terrible.

< Apenbaring 16 >