Apenbaring 10
1 Og eg såg ein annan veldug engel stiga ned frå himmelen, sveipt i ei sky, og regnbogen var yver hovudet hans, og hans åsyn var som soli, og føterne hans som eldstolpar.
And I saw another mighty angel coming down out of the heaven, encircled with a cloud: and a rainbow was upon his head, and his face was like the sun, and his feet like pillars of fire:
2 Og han hadde i handi ei liti opna bok, og han sette sin høgre fot på havet og den vinstre på jordi.
and having in his hand a little open book. And he placed his right foot upon the sea, and his left upon the earth,
3 Og han ropa med høg røyst, som ei løva burar, og då han hadde ropa, tala dei sju toredunar med sine røyster.
and he cried with a loud voice, as a lion roars. And when he cried the seven thunders uttered their voices.
4 Og då dei sju toredunar hadde tala med sine røyster, vilde eg til å skriva; og eg høyrde ei røyst frå himmelen som sagde til meg: «Set innsigle for det som dei sju toredunar tala, og skriv det ikkje upp!»
And when the seven thunders spoke, I was about to write: and I heard a voice speaking from the heaven, Seal those things which the seven thunders spoke, and write them not.
5 Og engelen, som eg såg standa på havet og på jordi, lyfte handi upp mot himmelen,
And the angel, which I saw standing upon the sea and upon the land lifted up his right hand to the heaven,
6 og svor ved honom som liver i all æva, som skapte himmelen og det som er i honom, og jordi og det som er på henne, og havet og det som er i det, at det ikkje lenger skal vera nokor tid. (aiōn g165)
and he swore by him that liveth unto the ages of the ages, who created the heaven, and the things in it, and the earth, and the things in it, and the sea, and the things in it, that there shall be time no longer: (aiōn g165)
7 Men i dei dagar då røysti av den sjuande engelen vert høyrd, når han skal blåsa, då skal og Guds løyndom vera fullenda, so som han forkynte for tenarane sine, profetarne.
but in the day of the voice of the seventh angel, when he is about to sound, and the mystery of God may be finished, when he has preached the gospel to his servants the prophets.
8 Og den røysti som eg hadde høyrt frå himmelen, tala atter med meg og sagde: «Gakk og tak den litle opne boki i handi på den engelen som stend på havet og på jordi!»
And the voice which I heard from the heaven again speaking with me, and saying, Go, take the little book which is open in the hands of the angel who stands upon the sea and upon the land.
9 Og eg gjekk burt til engelen og sagde til honom: «Gjev meg den litle boki!» Og han sagde til meg: «Tak og et henne, og ho skal svida i magen din; men i munnen din skal ho vera søt som honning.»
And I went away to the angel, saying to him, to give me the little book. He says to me, Take it, and eat it up; and it will make your stomach bitter, but in your mouth it will be sweet as honey.
10 Og eg tok den litle boki or handi på engelen og åt henne, og ho var søt som honning i munnen min, men då eg hadde ete henne, sveid det i magen min.
And I took the little book out of the hand of the angel, and I ate it up; and it was in my mouth sweet as honey: and when I ate it, my stomach was bitter.
11 Og dei segjer til meg: «Du skal atter spå um mange landslydar og folk og tungemål og kongar.»
And they say to me, It behooves you again to prophesy before the many peoples, and nations, and tongues, and kings.
