< Salmenes 97 >

1 Herren er konge; jordi fagne seg, mange øyar glede seg!
Perwerdigar höküm süridu! Yer-zémin xush bolsun, Köpligen arallar shadlansun!
2 Skyer og myrker er kringum honom, rettferd og rett er grunnvoll for hans kongsstol.
Bulutlar we qarangghuluq Uning etrapididur, Heqqaniyet we adalet textining ulidur;
3 Eld gjeng framfyre honom og brenner hans motstandarar rundt ikring.
Uning aldida ot yalquni yüridu, Etraptiki düshmenlirini köydürüp tashlaydu;
4 Hans eldingar lyser upp heimen; jordi ser det og skjelv.
Uning chaqmaqliri jahanni yorutti, Yer buni körüp titrep ketti;
5 Bergi brånar som voks for Herren, for Herren yver all jordi.
Perwerdigarning aldida, Pütkül zéminning igisining aldida, Taghlar momdek érip kétidu.
6 Himmelen forkynner hans rettferd, og alle folki hans æra.
Asmanlar Uning heqqaniyitini jakarlaydu, Barliq xelqler Uning shan-sheripini köridu.
7 Skjemde vert alle som dyrkar bilæte, som rosar seg av avgudar. Alle gudar tilbed honom.
Oyma heykellerge choqun’ghanlar, Butlar bilen maxtinip yürgüchilerning hemmisi uyatta qalidu. Barliq ilahlar, Uninggha sejde qilinglar!
8 Sion høyrer det og gled seg, og Judas døtter fagnar seg for dine domar skuld, Herre.
Séning hökümliring sewebidin, i Perwerdigar, Zion anglap shadlandi, Yehuda qizliri xush boldi.
9 For du, Herre, er den høgste yver heile jordi, du er høgt upphøgd yver alle gudar.
Chünki Sen Perwerdigar pütkül yer yüzi üstidiki eng aliysidursen; Sen barliq ilahlardin neqeder yuqiridursen!
10 De som elskar Herren, hata det vonde! Han tek vare på sjælerne åt sine trugne, frå handi til dei ugudlege frelsar han deim.
Perwerdigarni söygenler, yamanliqtin nepretlininglar! U mömin bendilirining jénidin xewer alidu, Rezillerning changgilidin xalas qilidu.
11 Ljos er utsått for den rettferdige, og gleda for dei ærlege i hjarta.
Heqqaniylar üchün nur, Dili duruslar üchün shadliq térilghandur;
12 Gled dykk, de rettferdige, i Herren! Syng lov for hans heilage namn!
Perwerdigardin shadlininglar, i heqqaniylar, Uning pak-muqeddeslikini yad étip teshekkür éytinglar!

< Salmenes 97 >