Salmenes 95
1 Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!
Kélinglar, Perwerdigarni yangritip küyleyli, Nijatliqimiz bolghan Qoram Téshimizgha tentene qilayli!
2 Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!
Teshekkürler bilen uning aldigha kéleyli, Uninggha küyler bilen tentene qilayli!
3 For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,
Chünki Perwerdigar — büyük bir ilahtur, Pütkül ilahlar üstidiki büyük bir Padishahtur.
4 han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.
Yerning tegliri Uning qolididur, Taghlarning choqqilirimu Uningkidur.
5 Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.
Déngiz Uningki, U uni yaratqan; Quruqluqni Uning qolliri shekillendürdi.
6 Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!
Kélinglar, Uninggha bash urup sejde qilayli, Perwerdigar Yaratquchimiz aldida tiz pükeyli!
7 For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!
Chünki U bizning Xudayimizdur, Biz bolsaq Uning yayliqidiki xelq, Uning qoli baqidighan qoylarmiz. Bügün, eger Uning awazini anglisanglar,
8 Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,
Eyni chaghlarda Meribahda bolghandek, chöl-bayawandiki Massahda bolghan kündek, Yürikinglarni jahil qilmanglar!
9 der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.
Mana shu yerde ata-bowiliringlar Méni sinidi, ispatlidi hem qilghinimni kördi.
10 I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»
Men qiriq yil shu dewrdin bizar bolup: — «Bular könglide adashqan bir xelqtur, Méning yollirimni héch bilip yetmigen» — dédim.
11 So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»
Shunga Men ghezeplinip qesem ichip: — «Ular hergiz Méning aramgahimgha kirmeydu» — dédim.
