Salmenes 95

1 Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

Gelin, RAB'be sevinçle haykıralım, Bizi kurtaran kayaya sevinç çığlıkları atalım,

2 Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

Şükranla huzuruna çıkalım, O'na sevinç ilahileri yükseltelim!

3 For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

Çünkü RAB ulu Tanrı'dır, Bütün ilahların üstünde ulu kraldır.

4 han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

Yerin derinlikleri O'nun elindedir, Dağların dorukları da O'nun.

5 Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

Deniz O'nundur, çünkü O yarattı, Karaya da O'nun elleri biçim verdi.

6 Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

Gelin, tapınalım, eğilelim, Bizi yaratan RAB'bin önünde diz çökelim.

7 For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

Çünkü O Tanrımız'dır, Bizse O'nun otlağının halkı, Elinin altındaki koyunlarız. Bugün sesini duyarsanız,

8 Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

Meriva'da, o gün çölde, Massa'da olduğu gibi, Yüreklerinizi nasırlaştırmayın.

9 der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

Yaptıklarımı görmelerine karşın, Atalarınız orada beni sınayıp denediler.

10 I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

Kırk yıl o kuşaktan hep iğrendim, “Yüreği kötü yola sapan bir halktır” dedim, “Yollarımı bilmiyorlar.”

11 So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»

Bu yüzden öfkeyle ant içtim: “Huzur diyarıma asla girmeyecekler!”