Salmenes 95

1 Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

Vinde, cantemos alegres ao SENHOR; gritemos [de alegria] à rocha de nossa salvação.

2 Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

Cheguemos adiante de sua presença com agradecimentos; cantemos salmos a ele.

3 For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

Porque o Senhor é o grande Deus, e maior Rei do que todos os deuses.

4 han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

Na mão dele estão as profundezas da terra; e a ele pertencem os altos montes.

5 Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

Dele [também] é o mar, pois ele o fez; e suas mãos formaram a [terra] seca.

6 Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

Vinde, adoremos, e prostremo-nos; ajoelhemo-nos perante o SENHOR, que nos fez.

7 For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

Porque ele é o nosso Deus, e nós [somos] o povo do seu pasto, e as ovelhas de sua mão. Se hoje ouvirdes a voz dele,

8 Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

Não endureçais vosso coração, como em Meribá, como no dia da tentação no deserto,

9 der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

Onde vossos pais me tentaram; eles me provaram, mesmo já tendo visto minha obra.

10 I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

Por quarenta anos aguentei com desgosto d [esta] geração, e disse: Este povo se desvia em seus corações; e eles não conhecem meus caminhos.

11 So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»

Por isso jurei em minha ira que eles não entrarão no meu [lugar] de descanso.