Salmenes 95

1 Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

O come, let us sing to the LORD: let us make a joyful noise to the rock of our salvation.

2 Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

Let us come before his presence with thanksgiving, and make a joyful noise to him with psalms.

3 For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

For the LORD is a great God, and a great King above all gods.

4 han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

In his hand are the deep places of the earth: the strength of the hills is his also.

5 Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

The sea is his, and he made it: and his hands formed the dry land.

6 Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

O come, let us worship and bow down: let us kneel before the LORD our maker.

7 For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

For he is our God; and we are the people of his pasture, and the sheep of his hand. To day if ye will hear his voice,

8 Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

Harden not your heart, as in the provocation, and as in the day of temptation in the wilderness:

9 der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

When your fathers tempted me, proved me, and saw my work.

10 I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

Forty years long was I grieved with this generation, and said, It is a people that do err in their heart, and they have not known my ways:

11 So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»

To whom I swore in my wrath that they should not enter into my rest.