Salmenes 95

1 Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

Come let us sing for joy to Yahweh let us shout for joy to [the] rock of salvation our.

2 Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

Let us approach presence his with thanksgiving with songs let us shout for joy to him.

3 For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

For [is] a God great Yahweh and a king great above all gods.

4 han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

Whom [are] in hand his [the] depths of [the] earth and [the] peaks of [the] mountains [belong] to him.

5 Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

Whom [belongs] to him the sea and he he made it and [the] dry land hands his they formed.

6 Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

Come let us bow down and let us kneel down let us kneel before Yahweh maker our.

7 For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

For he [is] God our and we [are] [the] people of pasture his and [the] flock of hand his this day if to voice his you will listen.

8 Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

May not you harden heart your like Meribah like [the] day of Massah in the wilderness.

9 der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

When they put to [the] test me ancestors your they tested me also they had seen work my.

10 I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

Forty year[s] - I loathed a generation and I said [are] a people [who] go astray of heart they and they not they know ways my.

11 So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»

That I swore an oath in anger my if they will go! into rest my.