Salmenes 95

1 Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

Come, we sing to YHWH, We shout to the rock of our salvation.

2 Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

We come before His face with thanksgiving, We shout to Him with psalms.

3 For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

For YHWH [is] a great God, And a great King over all gods.

4 han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

In whose hand [are] the deep places of earth, And the strong places of hills [are] His.

5 Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

Whose is the sea, and He made it, And His hands formed the dry land.

6 Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

Come in, we bow ourselves, and we bend, We kneel before YHWH our Maker.

7 For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

For He [is] our God, and we the people of His pasture, And the flock of His hand, Today, if you listen to His voice,

8 Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

Do not harden your heart as [in] Meribah, As [in] the day of Massah in the wilderness,

9 der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

Where your fathers have tried Me, Have proved Me, indeed, have seen My work.

10 I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

Forty years I am weary of the generation, And I say, “A people erring in heart—they! And they have not known My ways”:

11 So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»

Where I swore in My anger, “If they come into My rest—!”