Salmenes 95

1 Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!

O come, let us sing unto the LORD; let us shout for joy to the Rock of our salvation.

2 Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!

Let us come before His presence with thanksgiving, let us shout for joy unto Him with psalms.

3 For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,

For the LORD is a great God, and a great King above all gods;

4 han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.

In whose hand are the depths of the earth; the heights of the mountains are His also.

5 Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.

The sea is His, and He made it; and His hands formed the dry land.

6 Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!

O come, let us bow down and bend the knee; let us kneel before the LORD our Maker;

7 For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!

For He is our God, and we are the people of His pasture, and the flock of His hand. To-day, if ye would but hearken to His voice!

8 Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,

'Harden not your heart, as at Meribah, as in the day of Massah in the wilderness;

9 der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.

When your fathers tried Me, proved Me, even though they saw My work.

10 I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»

For forty years was I wearied with that generation, and said: It is a people that do err in their heart, and they have not known My ways;

11 So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»

Wherefore I swore in My wrath, that they should not enter into My rest.'