< Salmenes 95 >
1 Kom, lat oss fegnast for Herren, lat oss ropa av frygd for vårt frelse-berg!
Come let us praise the Lord with joy: let us joyfully sing to God our saviour.
2 Lat oss stiga fram for hans åsyn med lovsong, lat oss syngja vår fagnad for honom i salmar!
Let us come before his presence with thanksgiving; and make a joyful noise to him with psalms.
3 For ein stor Gud er Herren og ein stor konge yver alle gudar,
For the Lord is a great God, and a great King above all gods.
4 han som i si hand hev det djupaste av jordi, og som eig topparne av fjelli.
For in his hand are all the ends of the earth: and the heights of the mountains are his.
5 Han eig havet, for han hev skapt det, og turrlendet hev hans hender laga.
For the sea is his, and he made it: and his hands formed the dry land.
6 Kom, lat oss falla ned og bøygja oss, lat oss bøygja kne for Herren, vår skapar!
Come let us adore and fall down: and weep before the Lord that made us.
7 For han er vår Gud, og me er det folk han føder, og den hjord som handi hans leider. Å, vilde de høyra på hans røyst i dag!
For he is the Lord our God: and we are the people of his pasture and the sheep of his hand.
8 Forherd ikkje dykkar hjarta som ved Meriba, som på Massa-dagen i øydemarki,
Today if you shall hear his voice, harden not your hearts:
9 der federne dykkar freista meg! Dei prøvde meg, endå dei hadde set mi gjerning.
As in the provocation, according to the day of temptation in the wilderness: where your fathers tempted me, they proved me, and saw my works.
10 I fyrti år var eg leid av den ætti, og eg sagde: «Dei er eit folk med villfarande hjarta, og dei kjenner ikkje vegarne mine.»
Forty years long was I offended with that generation, and I said: These always err in heart.
11 So svor eg i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila.»
And these men have not known my ways: so I swore in my wrath that they shall not enter into my rest.