Salmenes 94
1 Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
Ya RAB, öç alıcı Tanrı, Saç ışığını, ey öç alıcı Tanrı!
2 Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
Kalk, ey yeryüzünün yargıcı, Küstahlara hak ettikleri cezayı ver!
3 Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
Kötüler ne zamana dek, ya RAB, Ne zamana dek sevinip coşacak?
4 Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
Ağızlarından küstahlık dökülüyor, Suç işleyen herkes övünüyor.
5 Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
Halkını eziyorlar, ya RAB, Kendi halkına eziyet ediyorlar.
6 Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
Dulu, garibi boğazlıyor, Öksüzleri öldürüyorlar.
7 Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
“RAB görmez” diyorlar, “Yakup'un Tanrısı dikkat etmez.”
8 Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
Ey halkın içindeki budalalar, dikkat edin; Ey aptallar, ne zaman akıllanacaksınız?
9 Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
Kulağı yaratan işitmez mi? Göze biçim veren görmez mi?
10 Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
Ulusları yola getiren yargılamaz mı? İnsanı eğiten bilmez mi?
11 Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
RAB insanın düşüncelerinin Boş olduğunu bilir.
12 Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
Ne mutlu, ya RAB, yola getirdiğin, Yasanı öğrettiğin insana!
13 til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
Kötüler için çukur kazılıncaya dek, Onu sıkıntılı günlerden kurtarıp rahatlatırsın.
14 For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
Çünkü RAB halkını reddetmez, Kendi halkını terk etmez.
15 For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
Adalet yine doğruluk üzerine kurulacak, Yüreği temiz olan herkes ona uyacak.
16 Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
Kötülere karşı beni kim savunacak? Kim benim için suçlulara karşı duracak?
17 Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
RAB yardımcım olmasaydı, Şimdiye dek sessizlik diyarına göçmüştüm bile.
18 Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
“Ayağım kayıyor” dediğimde, Sevgin ayakta tutar beni, ya RAB.
19 Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
Kaygılar içimi sarınca, Senin avutmaların gönlümü sevindirir.
20 Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
Yasaya dayanarak haksızlık yapan koltuk sahibi Seninle bağdaşır mı?
21 Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
Onlar doğruya karşı birleşiyor, Suçsuzu ölüme mahkûm ediyorlar.
22 Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
Ama RAB bana kale oldu, Tanrım sığındığım kaya oldu.
23 Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.
Tanrımız RAB yaptıkları kötülüğü Kendi başlarına getirecek, Kötülükleri yüzünden köklerini kurutacak, Evet, köklerini kurutacak.
