Salmenes 94
1 Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
Ó Senhor Deus, a quem a vingança pertence, ó Deus, a quem a vingança pertence, mostra-te resplandecente.
2 Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
Exalta-te, tu, que és juiz da terra: dá a paga aos soberbos.
3 Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
Até quando os ímpios, Senhor, até quando os ímpios saltarão de prazer?
4 Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
Até quando proferirão, e falarão coisas duras, e se glóriarão todos os que obram a iniquidade?
5 Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
Reduzem a pedaços o teu povo, e afligem a tua herança.
6 Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
Matam a viúva e o estrangeiro, e ao órfão tiram a vida.
7 Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
Contudo dizem: O Senhor não o verá; nem para isso atenderá o Deus de Jacob.
8 Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
Atendei, ó brutais dentre o povo; e vós, loucos, quando sereis sábios?
9 Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
Aquele que fez o ouvido não ouvirá? e o que formou o olho não verá?
10 Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
Aquele que argue as gentes não castigará? e o que ensina ao homem o conhecimento não saberá?
11 Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
O Senhor conhece os pensamentos do homem, que são vaidade.
12 Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
Bem-aventurado é o homem aquém tu castigas, ó Senhor, e a quem ensinas a tua lei;
13 til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
Para lhe dares descanço dos dias maus, até que se abra a cova para o ímpio.
14 For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
Pois o Senhor não rejeitará o seu povo, nem desamparará a sua herança.
15 For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
Mas o juízo voltará à retidão, e segui-lo-ão todos os retos do coração.
16 Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
Quem será por mim contra os malfeitores? quem se porá por mim contra os que obram a iniquidade?
17 Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
Se o Senhor não tivera ido em meu auxílio, a minha alma quase que teria ficado no silêncio.
18 Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
Quando eu disse: O meu pé vacila; a tua benignidade, Senhor, me susteve.
19 Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
Na multidão dos meus pensamentos dentro de mim, as tuas consolações recrearam a minha alma.
20 Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
Porventura o trono de iniquidade te acompanha, o qual forja o mal por uma lei?
21 Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
Eles se ajuntam contra a alma do justo, e condenam o sangue inocente.
22 Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
Mas o Senhor é a minha defesa; e o meu Deus é a rocha do meu refúgio.
23 Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.
E trará sobre eles a sua própria iniquidade; e os destruirá na sua própria malícia: o Senhor nosso Deus os destruirá.
