Salmenes 94
1 Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
Psalmus ipsi David, Quarta Sabbati. Deus ultionum Dominus: Deus ultionum libere egit.
2 Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
Exaltare qui iudicas terram: redde retributionem superbis.
3 Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
Usquequo peccatores Domine: usquequo peccatores gloriabuntur:
4 Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
Effabuntur, et loquentur iniquitatem: loquentur omnes, qui operantur iniustitiam?
5 Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
Populum tuum Domine humiliaverunt: et hereditatem tuam vexaverunt.
6 Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
Viduam, et advenam interfecerunt: et pupillos occiderunt.
7 Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
Et dixerunt: Non videbit Dominus, nec intelliget Deus Iacob.
8 Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
Intelligite insipientes in populo: et stulti aliquando sapite.
9 Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
Qui plantavit aurem, non audiet? aut qui finxit oculum, non considerat?
10 Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
Qui corripit gentes, non arguet: qui docet hominem scientiam?
11 Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
Dominus scit cogitationes hominum, quoniam vanæ sunt.
12 Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
Beatus homo, quem tu erudieris Domine: et de lege tua docueris eum.
13 til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
Ut mitiges ei a diebus malis: donec fodiatur peccatori fovea.
14 For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
Quia non repellet Dominus plebem suam: et hereditatem suam non derelinquet.
15 For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
Quoadusque iustitia convertatur in iudicium: et qui iuxta illam omnes qui recto sunt corde.
16 Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
Quis consurget mihi adversus malignantes? aut quis stabit mecum adversus operantes iniquitatem?
17 Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
Nisi quia Dominus adiuvit me: paulominus habitasset in inferno anima mea. (questioned)
18 Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
Si dicebam: Motus est pes meus: misericordia tua Domine adiuvabat me.
19 Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
Secundum multitudinem dolorum meorum in corde meo: consolationes tuæ lætificaverunt animam meam.
20 Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
Numquid adhæret tibi sedes iniquitatis: qui fingis laborem in præcepto?
21 Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
Captabunt in animam iusti: et sanguinem innocentem condemnabunt.
22 Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
Et factus est mihi Dominus in refugium: et Deus meus in adiutorium spei meæ.
23 Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.
Et reddet illis iniquitatem ipsorum: et in malitia eorum disperdet eos: disperdet illos Dominus Deus noster.
