Salmenes 94

1 Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!

O SIGNORE Iddio delle vendette; O Dio delle vendette, apparisci in gloria.

2 Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!

Innalzati, o Giudice della terra; Rendi la retribuzione ai superbi.

3 Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?

Infino a quando, o Signore, Infino a quando trionferanno gli empi?

4 Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.

[Infino a quando] sgorgheranno parole dure? [Infino a quando] si vanteranno tutti gli operatori d'iniquità?

5 Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.

Signore, essi tritano il tuo popolo, Ed affliggono la tua eredità;

6 Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.

Uccidono la vedova e il forestiere, Ed ammazzano gli orfani;

7 Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»

E dicono: Il Signore non [ne] vede, E l'Iddio di Giacobbe non [ne] intende [nulla].

8 Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?

O [voi] i più stolti del popolo, intendete; E [voi] pazzi, quando sarete savi?

9 Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?

Colui che ha piantata l'orecchia non udirebbe egli? Colui che ha formato l'occhio non riguarderebbe egli?

10 Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?

Colui che gastiga le genti, Che insegna il conoscimento agli uomini, non correggerebbe egli?

11 Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.

Il Signore conosce i pensieri degli uomini, [E sa] che son vanità.

12 Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,

Beato l'uomo il qual tu correggi, Signore, Ed ammaestri per la tua Legge;

13 til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.

Per dargli riposo, [liberandolo] da' giorni dell'avversità, Mentre è cavata la fossa all'empio.

14 For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.

Perciocchè il Signore non lascerà il suo popolo, E non abbandonerà la sua eredità.

15 For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.

Perciocchè il giudicio ritornerà a giustizia, E dietro a lui [saranno] tutti [quelli che son] diritti di cuore.

16 Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?

Chi si leverà per me contro a' maligni? Chi si presenterà per me contro agli operatori d'iniquità?

17 Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.

Se il Signore non [fosse stato] mio aiuto, Per poco l'anima mia sarebbe stata stanziata nel silenzio.

18 Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»

Quando io ho detto: Il mio piè vacilla; La tua benignità, o Signore, mi ha sostenuto.

19 Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.

Quando [io sono stato] in gran pensieri dentro di me, Le tue consolazioni han rallegrata l'anima mia.

20 Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?

Il seggio delle malizie che forma iniquità in luogo di statuti, Potrebbe egli esserti congiunto?

21 Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.

Essi corrono a schiere contro all'anima del giusto, E condannano il sangue innocente.

22 Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.

Ma il Signore mi è in vece d'alto ricetto; E l'Iddio mio in vece di rocca di confidanza.

23 Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.

Ed egli farà lor tornare addosso la loro iniquità, E li distruggerà per la lor [propria] malizia; Il Signore Iddio nostro li distruggerà.