Salmenes 94
1 Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
God of vengeance — Jehovah! God of vengeance, shine forth.
2 Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
Be lifted up, O Judge of the earth, Send back a recompence on the proud.
3 Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
Till when [do] the wicked, O Jehovah? Till when do the wicked exult?
4 Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
They utter — they speak an old saw, All working iniquity do boast themselves.
5 Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
Thy people, O Jehovah, they bruise, And Thine inheritance they afflict.
6 Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
Widow and sojourner they slay, And fatherless ones they murder.
7 Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
And they say, 'Jehovah doth not see, And the God of Jacob doth not consider.'
8 Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
Consider, ye brutish among the people, And ye foolish, when do ye act wisely?
9 Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
He who planteth the ear doth He not hear? He who formeth the eye doth He not see?
10 Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
He who is instructing nations, Doth He not reprove? He who is teaching man knowledge [is] Jehovah.
11 Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
He knoweth the thoughts of man, that they [are] vanity.
12 Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
O the happiness of the man Whom Thou instructest, O Jah, And out of Thy law teachest him,
13 til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
To give rest to him from days of evil, While a pit is digged for the wicked.
14 For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
For Jehovah leaveth not His people, And His inheritance forsaketh not.
15 For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
For to righteousness judgment turneth back, And after it all the upright of heart,
16 Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
Who riseth up for me with evil doers? Who stationeth himself for me with workers of iniquity?
17 Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
Unless Jehovah [were] a help to me, My soul had almost inhabited silence.
18 Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
If I have said, 'My foot hath slipped,' Thy kindness, O Jehovah, supporteth me.
19 Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
In the abundance of my thoughts within me, Thy comforts delight my soul.
20 Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
Is a throne of mischief joined [with] Thee? A framer of perverseness by statute?
21 Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
They decree against the soul of the righteous, And innocent blood declare wicked.
22 Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
And Jehovah is for a high place to me, And my God [is] for a rock — my refuge,
23 Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.
And turneth back on them their iniquity, And in their wickedness cutteth them off; Jehovah our God doth cut them off!
