Salmenes 94
1 Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
God of vengeance—YHWH! God of vengeance, shine forth.
2 Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
Be lifted up, judging the earth, Send back a repayment on the proud.
3 Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
Until when do the wicked, O YHWH—Until when do the wicked exult?
4 Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
They utter—they speak arrogance, All working iniquity boast [about] themselves.
5 Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
Your people, O YHWH, they bruise, And they afflict Your inheritance.
6 Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
They slay widow and sojourner, And they murder fatherless ones.
7 Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
And they say, “YAH does not see, And the God of Jacob does not consider.”
8 Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
Consider, you brutish among the people, And you foolish, when do you act wisely?
9 Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
He who plants the ear, does He not hear? He who forms the eye, does He not see?
10 Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
He who is instructing nations, does He not reprove? He who is teaching man knowledge [is] YHWH.
11 Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
He knows the thoughts of man, that they [are] vanity.
12 Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
O the blessedness of the man Whom You instruct, O YAH, And teach him out of Your law,
13 til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
To give rest to him from days of evil, While a pit is dug for the wicked.
14 For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
For YHWH does not leave His people, And does not forsake His inheritance.
15 For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
For judgment turns back to righteousness, And after it all the upright of heart.
16 Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
Who rises up for me with evildoers? Who stations himself for me with workers of iniquity?
17 Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
Unless YHWH [were] a help to me, My soul had almost inhabited silence.
18 Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
If I have said, “My foot has slipped,” Your kindness, O YHWH, supports me.
19 Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
In the abundance of my thoughts within me, Your comforts delight my soul.
20 Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
Is a throne of mischief joined [with] You? A framer of perverseness by statute?
21 Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
They decree against the soul of the righteous, And declare innocent blood wicked.
22 Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
And YHWH is for a high place to me, And my God [is] for a rock—my refuge,
23 Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.
And He turns back their iniquity on them, And in their wickedness cuts them off; Our God YHWH cuts them off!
