Salmenes 94
1 Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
O Lord God the auenger, O God the auenger, shewe thy selfe clearely.
2 Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
Exalt thy selfe, O Iudge of the worlde, and render a reward to the proude.
3 Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
Lord how long shall the wicked, how long shall the wicked triumph?
4 Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
They prate and speake fiercely: all the workers of iniquitie vaunt themselues.
5 Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
They smite downe thy people, O Lord, and trouble thine heritage.
6 Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
They slay the widowe and the stranger, and murder the fatherlesse.
7 Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
Yet they say, The Lord shall not see: neither will the God of Iaakob regard it.
8 Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
Vnderstande ye vnwise among the people: and ye fooles, when will ye be wise?
9 Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
Hee that planted the eare, shall hee not heare? or he that formed the eye, shall he not see?
10 Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
Or he that chastiseth the nations, shall he not correct? hee that teacheth man knowledge, shall he not knowe?
11 Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
The Lord knoweth the thoughtes of man, that they are vanitie.
12 Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
Blessed is the man, whom thou chastisest, O Lord, and teachest him in thy Lawe,
13 til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
That thou mayest giue him rest from the dayes of euill, whiles the pitte is digged for the wicked.
14 For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
Surely the Lord will not faile his people, neither will he forsake his inheritance.
15 For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
For iudgement shall returne to iustice, and all the vpright in heart shall follow after it.
16 Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
Who will rise vp with me against the wicked? or who will take my part against the workers of iniquitie?
17 Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
If the Lord had not holpen me, my soule had almost dwelt in silence.
18 Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
When I said, My foote slideth, thy mercy, O Lord, stayed me.
19 Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
In the multitude of my thoughts in mine heart, thy comfortes haue reioyced my soule.
20 Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
Hath the throne of iniquitie fellowship with thee, which forgeth wrong for a Lawe?
21 Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
They gather them together against the soule of the righteous, and condemne the innocent blood.
22 Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
But the Lord is my refuge, and my God is the rocke of mine hope.
23 Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.
And hee will recompence them their wickednes, and destroy them in their owne malice: yea, the Lord our God shall destroy them.
