Salmenes 94
1 Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
The Lord is the God to whom revenge belongeth: the God of revenge hath acted freely.
2 Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
Lift up thyself, thou that judgest the earth: render a reward to the proud.
3 Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
How long shall sinners, O Lord: how long shall sinners glory?
4 Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
Shall they utter, and speak iniquity: shall all speak who work injustice?
5 Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
Thy people, O Lord, they have brought low: and they have afflicted thy inheritance.
6 Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
They have slain the widow and the stranger: and they have murdered the fatherless.
7 Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
And they have said: The Lord shall not see: neither shall the God of Jacob understand.
8 Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
Understand, ye senseless among the people: and, you fools, be wise at last.
9 Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
He that planted the ear, shall he not hear? or he that formed the eye, doth he not consider?
10 Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
He that chastiseth nations, shall he not rebuke: he that teacheth man knowledge?
11 Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
The Lord knoweth the thoughts of men, that they are vain.
12 Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
Blessed is the man whom thou shalt instruct, O Lord: and shalt teach him out of thy law.
13 til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
That thou mayst give him rest from the evil days: till a pit be dug for the wicked.
14 For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
For the Lord will not cast off his people: neither will he forsake his own inheritance.
15 For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
Until justice be turned into judgment: and they that are near it are all the upright in heart.
16 Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
Who shall rise up for me against the evildoers? or who shall stand with me against the workers of iniquity?
17 Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
Unless the Lord had been my helper, my soul had almost dwelt in hell. (questioned)
18 Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
If I said: My foot is moved: thy mercy, O Lord, assisted me.
19 Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
According to the multitude of my sorrows in my heart, thy comforts have given joy to my soul.
20 Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
Doth the seat of iniquity stick to thee, who framest labour in commandment?
21 Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
They will hunt after the soul of the just, and will condemn innocent blood.
22 Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
But the Lord is my refuge: and my God the help of my hope.
23 Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.
And he will render them their iniquity: and in their malice he will destroy them: the Lord our God will destroy them.
