< Salmenes 92 >
1 Ein salme, ein song til kviledagen. Det er godt å prisa Herren, og å syngja ditt namn lov, du Høgste,
Dwom a wɔto no Homeda. Ɛyɛ sɛ wɔkamfo wo Awurade na wɔto dwom de hyɛ wo animuonyam, Ao Ɔsorosoroni,
2 å kunngjera di miskunn um morgonen og din truskap um næterne,
na wɔpae mu ka wʼadɔeɛ anɔpa ne wo nokorɛ anadwo,
3 med tistrengs-cither og med harpa, med tankefullt spel på cither.
wɔ ahoma edu sankuo so ne sankuten nnwom mu.
4 For du hev gledt meg, Herre, med ditt verk, og eg vil fegnast yver det dine hender hev gjort.
Ao Awurade, wo nneyɛɛ ma mʼani gye; mede anigyeɛ bɛto dwom, wo nsa ano nnwuma enti.
5 Kor store dine gjerningar er, Herre! Ovdjupe er dine tankar.
Ao Awurade, wo nnwuma yɛ akɛseɛ, na wo nyansa mu dɔ!
6 Ein uvitug mann kjenner ikkje til det, og ein dåre skynar det ikkje.
Ogyimifoɔ nnim na nkwaseafoɔ nte aseɛ,
7 Når dei ugudlege grønkar som gras, og alle illgjerningsmenner blømer, so er det til deira tyning til æveleg tid.
amumuyɛfoɔ bɛnyini sɛ ɛserɛ na abɔnefoɔ bɛyɛ frɔmfrɔm deɛ, nanso wɔbɛsɛe wɔn pasaa.
8 Men du, Herre, er høg i all æva.
Na wo Awurade, woyɛ kɛseɛ afebɔɔ.
9 For sjå dine fiendar, Herre - for sjå, dine fiendar skal forgangast, alle illgjerningsmenner vert spreidde.
Ao Awurade ampa ara, wʼatamfoɔ bɛyera; na wobɛhwete abɔnefoɔ nyinaa.
10 Du lyfter upp mitt horn som hornet til villuksen, frisk olje er rent yver meg.
Woama me ahoɔden te sɛ ɛkoɔ; woahwie ngohwam papa agu me so.
11 Og mitt auga skal sjå med lyst på mine fiendar, og øyro mine høyra um dei vonde som stend upp imot meg.
Mahunu mʼatamfoɔ nkoguo a wɔadi, mate sɛdeɛ mʼatamfoɔ atirimuɔdenfoɔ adwane afiri akono.
12 Den rettferdige skal renna upp som palmetreet, som ceder på Libanon skal han veksa.
Ateneneefoɔ bɛyɛ frɔmm te sɛ abedua, wɔbɛnyini sɛ Lebanon ntweneduro;
13 Dei er planta i Herrens hus og skal grønka i Guds fyregardar.
deɛ wɔadua wɔ Awurade fie, wɔbɛnyini frɔmfrɔm wɔ yɛn Onyankopɔn adihɔ hɔ.
14 Endå i høg alder skyt dei friske renningar, dei er groande og grønkande
Wɔbɛkɔ so aso aba, onyinkyerɛ mu mpo, wɔbɛyɛ frɔmm sɛ ahahammono,
15 til å forkynna at Herren er rettvis, han, mitt berg, og at det ingen urett er i honom.
de akyerɛ sɛ, “Awurade yɛ ɔteneneeni; ɔyɛ me botan, na atirimuɔdensɛm biara nni ne mu.”