Salmenes 92

1 Ein salme, ein song til kviledagen. Det er godt å prisa Herren, og å syngja ditt namn lov, du Høgste,

Psalmus cantici, in die sabbati. [Bonum est confiteri Domino, et psallere nomini tuo, Altissime:

2 å kunngjera di miskunn um morgonen og din truskap um næterne,

ad annuntiandum mane misericordiam tuam, et veritatem tuam per noctem,

3 med tistrengs-cither og med harpa, med tankefullt spel på cither.

in decachordo, psalterio; cum cantico, in cithara.

4 For du hev gledt meg, Herre, med ditt verk, og eg vil fegnast yver det dine hender hev gjort.

Quia delectasti me, Domine, in factura tua; et in operibus manuum tuarum exsultabo.

5 Kor store dine gjerningar er, Herre! Ovdjupe er dine tankar.

Quam magnificata sunt opera tua, Domine! nimis profundæ factæ sunt cogitationes tuæ.

6 Ein uvitug mann kjenner ikkje til det, og ein dåre skynar det ikkje.

Vir insipiens non cognoscet, et stultus non intelliget hæc.

7 Når dei ugudlege grønkar som gras, og alle illgjerningsmenner blømer, so er det til deira tyning til æveleg tid.

Cum exorti fuerint peccatores sicut fœnum, et apparuerint omnes qui operantur iniquitatem, ut intereant in sæculum sæculi:

8 Men du, Herre, er høg i all æva.

tu autem Altissimus in æternum, Domine.

9 For sjå dine fiendar, Herre - for sjå, dine fiendar skal forgangast, alle illgjerningsmenner vert spreidde.

Quoniam ecce inimici tui, Domine, quoniam ecce inimici tui peribunt; et dispergentur omnes qui operantur iniquitatem.

10 Du lyfter upp mitt horn som hornet til villuksen, frisk olje er rent yver meg.

Et exaltabitur sicut unicornis cornu meum, et senectus mea in misericordia uberi.

11 Og mitt auga skal sjå med lyst på mine fiendar, og øyro mine høyra um dei vonde som stend upp imot meg.

Et despexit oculus meus inimicos meos, et in insurgentibus in me malignantibus audiet auris mea.

12 Den rettferdige skal renna upp som palmetreet, som ceder på Libanon skal han veksa.

Justus ut palma florebit; sicut cedrus Libani multiplicabitur.

13 Dei er planta i Herrens hus og skal grønka i Guds fyregardar.

Plantati in domo Domini, in atriis domus Dei nostri florebunt.

14 Endå i høg alder skyt dei friske renningar, dei er groande og grønkande

Adhuc multiplicabuntur in senecta uberi, et bene patientes erunt:

15 til å forkynna at Herren er rettvis, han, mitt berg, og at det ingen urett er i honom.

ut annuntient quoniam rectus Dominus Deus noster, et non est iniquitas in eo.]