< Salmenes 92 >
1 Ein salme, ein song til kviledagen. Det er godt å prisa Herren, og å syngja ditt namn lov, du Høgste,
Sabbath ni ih Saam laa. Angraeng pakoehhaih loe hoih, Aw Kasang koek, na hmin pakoehhaih laasak hae hoih,
2 å kunngjera di miskunn um morgonen og din truskap um næterne,
akhawnbang ah nam lunghaih to thuih moe, duembang ah na oepthohhaih thuih hae hoih,
3 med tistrengs-cither og med harpa, med tankefullt spel på cither.
aqui hato kaom katoeng, tamoi hoi atuen kahoih katoeng hoiah na hmin pakoeh hae hoih.
4 For du hev gledt meg, Herre, med ditt verk, og eg vil fegnast yver det dine hender hev gjort.
Aw Angraeng, na sak ih hmuen hoiah kai palung nang hoesak; na ban hoi sak ih hmuennawk pongah pakoehhaih laa to ka sak han.
5 Kor store dine gjerningar er, Herre! Ovdjupe er dine tankar.
Aw Angraeng, na sak ih hmuen loe kawkruk maw len! Na poekhaih loe thuk parai.
6 Ein uvitug mann kjenner ikkje til det, og ein dåre skynar det ikkje.
Poekhaih tawn ai kaminawk mah panoek o thai ai; kamthu mah doeh hae hae panoek ai,
7 Når dei ugudlege grønkar som gras, og alle illgjerningsmenner blømer, so er det til deira tyning til æveleg tid.
kasae kaminawk loe phroh baktiah tacawt o moe, kahoih ai hmuen sah kaminawk qoeng o tahang naah, nihcae to dungzan khoek to amrosak tih boeh.
8 Men du, Herre, er høg i all æva.
Toe Angraeng, nang loe dungzan khoek to kasang ah na oh poe.
9 For sjå dine fiendar, Herre - for sjå, dine fiendar skal forgangast, alle illgjerningsmenner vert spreidde.
Aw Angraeng, na misanawk ho khenah; khenah, na misanawk loe anghmaa o tih; kahoih ai hmuen sah kaminawk boih loe ahmuen kruekah amhet o tih.
10 Du lyfter upp mitt horn som hornet til villuksen, frisk olje er rent yver meg.
Maitaw tae taki baktiah kai ih taki hae na pakoeh moe, kahoih situi hoiah nang bawh boeh.
11 Og mitt auga skal sjå med lyst på mine fiendar, og øyro mine høyra um dei vonde som stend upp imot meg.
Ka mik mah ka misanawk to hnuk moe, kahoih ai ka misanawk pazawkhaih kawng ka thaih naah loe, ka poekhaih palungthin khuek ti tih boeh.
12 Den rettferdige skal renna upp som palmetreet, som ceder på Libanon skal han veksa.
Katoeng kami loe ungsikung baktih, Lebanon ih Sidar thing baktiah qoeng tahang tih.
13 Dei er planta i Herrens hus og skal grønka i Guds fyregardar.
Angraeng imthung ah thling ih kaminawk loe, aicae Sithaw ih longhmaa ah qoeng o tahang tih.
14 Endå i høg alder skyt dei friske renningar, dei er groande og grønkande
Nihcae loe mitong naah doeh thingthai athai o vop tih; aqam angtha o ueloe, hing suep ah om o tih.
15 til å forkynna at Herren er rettvis, han, mitt berg, og at det ingen urett er i honom.
To naah nihcae mah, Angraeng loe toeng, anih loe ka lungsong ah oh; a nuiah katoeng ai hmuen tidoeh om ai, tiah amtueng tih.