Salmenes 91

1 Den som sit i gøymsla hjå den Høgste, den som bur i skuggen hjå den Allmegtige,

Yüceler Yücesi'nin barınağında oturan, Her Şeye Gücü Yeten'in gölgesinde barınır.

2 han segjer til Herren: «Mi livd og mi borg, min Gud som eg set mi lit til.»

“O benim sığınağım, kalemdir” derim RAB için, “Tanrım'dır, O'na güvenirim.”

3 For han frelser deg frå snara til fuglefangaren, frå tynande sott.

Çünkü O seni avcı tuzağından, Ölümcül hastalıktan kurtarır.

4 Med sine fjører løyner han deg, og under hans vengjer finn du livd; skjold og vern er hans truskap.

Seni kanatlarının altına alır, Onların altına sığınırsın. O'nun sadakati senin kalkanın, siperin olur.

5 Du skal ikkje ræddast for skræmsl um natti, for pil som flyg um dagen,

Ne gecenin dehşetinden korkarsın, Ne gündüz uçan oktan, Ne karanlıkta dolaşan hastalıktan, Ne de öğleyin yok eden kırgından.

6 for pest som fer fram i myrker, for sott som tyner um middagen.

7 Um tusund fell attmed sida di, og ti tusund attmed di høgre hand, so skal det ikkje nå til deg.

Yanında bin kişi, Sağında on bin kişi kırılsa bile, Sana dokunmaz.

8 Du skal berre skoda det med augo dine, og sjå korleis dei ugudlege fær si løn.

Sen yalnız kendi gözlerinle seyredecek, Kötülerin cezasını göreceksin.

9 «For du, Herre, er mi livd, » segjer du. Den Høgste hev du gjort til din bustad.

Sen RAB'bi kendine sığınak, Yüceler Yücesi'ni konut edindiğin için,

10 Inkje vondt skal timast deg, og ingi plåga skal koma nær til ditt tjeld.

Başına kötülük gelmeyecek, Çadırına felaket yaklaşmayacak.

11 For han skal bjoda sine englar um deg, at dei skal vara deg på alle dine vegar.

Çünkü Tanrı meleklerine buyruk verecek, Gideceğin her yerde seni korusunlar diye.

12 Dei skal bera deg på hender, so du ikkje skal støyta foten din på nokon stein.

Elleri üzerinde taşıyacaklar seni, Ayağın bir taşa çarpmasın diye.

13 På løva og eiterorm skal du treda, du skal trakka ned ungløvor og drakar.

Aslanın, kobranın üzerine basıp geçeceksin, Genç aslanı, yılanı çiğneyeceksin.

14 «Av di han heng fast ved meg, vil eg fria honom ut; eg vil frelsa honom, av di han kjenner mitt namn.

“Beni sevdiği için Onu kurtaracağım” diyor RAB, “Beni iyi tanıdığı için Ona kale olacağım.

15 Han skal kalla på meg, og eg skal svara honom, eg er med honom i naud, eg vil fria honom ut og føra honom til æra.

Bana seslenince onu yanıtlayacağım, Sıkıntıda onun yanında olacağım, Kurtarıp yücelteceğim onu.

16 Med eit langt liv vil eg metta honom og lata honom sjå mi frelsa.»

Onu uzun ömürle doyuracak, Ona kurtarışımı göstereceğim.”