Salmenes 91

1 Den som sit i gøymsla hjå den Høgste, den som bur i skuggen hjå den Allmegtige,

Laus cantici David. Qui habitat in adjutorio Altissimi, in protectione Dei cæli commorabitur.

2 han segjer til Herren: «Mi livd og mi borg, min Gud som eg set mi lit til.»

Dicet Domino: Susceptor meus es tu, et refugium meum; Deus meus, sperabo in eum.

3 For han frelser deg frå snara til fuglefangaren, frå tynande sott.

Quoniam ipse liberavit me de laqueo venantium, et a verbo aspero.

4 Med sine fjører løyner han deg, og under hans vengjer finn du livd; skjold og vern er hans truskap.

Scapulis suis obumbrabit tibi, et sub pennis ejus sperabis.

5 Du skal ikkje ræddast for skræmsl um natti, for pil som flyg um dagen,

Scuto circumdabit te veritas ejus: non timebis a timore nocturno;

6 for pest som fer fram i myrker, for sott som tyner um middagen.

a sagitta volante in die, a negotio perambulante in tenebris, ab incursu, et dæmonio meridiano.

7 Um tusund fell attmed sida di, og ti tusund attmed di høgre hand, so skal det ikkje nå til deg.

Cadent a latere tuo mille, et decem millia a dextris tuis; ad te autem non appropinquabit.

8 Du skal berre skoda det med augo dine, og sjå korleis dei ugudlege fær si løn.

Verumtamen oculis tuis considerabis, et retributionem peccatorum videbis.

9 «For du, Herre, er mi livd, » segjer du. Den Høgste hev du gjort til din bustad.

Quoniam tu es, Domine, spes mea; Altissimum posuisti refugium tuum.

10 Inkje vondt skal timast deg, og ingi plåga skal koma nær til ditt tjeld.

Non accedet ad te malum, et flagellum non appropinquabit tabernaculo tuo.

11 For han skal bjoda sine englar um deg, at dei skal vara deg på alle dine vegar.

Quoniam angelis suis mandavit de te, ut custodiant te in omnibus viis tuis.

12 Dei skal bera deg på hender, so du ikkje skal støyta foten din på nokon stein.

In manibus portabunt te, ne forte offendas ad lapidem pedem tuum.

13 På løva og eiterorm skal du treda, du skal trakka ned ungløvor og drakar.

Super aspidem et basiliscum ambulabis, et conculcabis leonem et draconem.

14 «Av di han heng fast ved meg, vil eg fria honom ut; eg vil frelsa honom, av di han kjenner mitt namn.

Quoniam in me speravit, liberabo eum; protegam eum, quoniam cognovit nomen meum.

15 Han skal kalla på meg, og eg skal svara honom, eg er med honom i naud, eg vil fria honom ut og føra honom til æra.

Clamabit ad me, et ego exaudiam eum; cum ipso sum in tribulatione: eripiam eum, et glorificabo eum.

16 Med eit langt liv vil eg metta honom og lata honom sjå mi frelsa.»

Longitudine dierum replebo eum, et ostendam illi salutare meum.