Salmenes 91

1 Den som sit i gøymsla hjå den Høgste, den som bur i skuggen hjå den Allmegtige,

Laus Cantici David. Qui habitat in adiutorio Altissimi, in protectione Dei cæli commorabitur.

2 han segjer til Herren: «Mi livd og mi borg, min Gud som eg set mi lit til.»

Dicet Domino: Susceptor meus es tu, et refugium meum: Deus meus sperabo in eum.

3 For han frelser deg frå snara til fuglefangaren, frå tynande sott.

Quoniam ipse liberavit me de laqueo venantium, et a verbo aspero.

4 Med sine fjører løyner han deg, og under hans vengjer finn du livd; skjold og vern er hans truskap.

Scapulis suis obumbrabit tibi: et sub pennis eius sperabis:

5 Du skal ikkje ræddast for skræmsl um natti, for pil som flyg um dagen,

Scuto circumdabit te veritas eius: non timebis a timore nocturno,

6 for pest som fer fram i myrker, for sott som tyner um middagen.

A sagitta volante in die, a negotio perambulante in tenebris: ab incursu, et dæmonio meridiano.

7 Um tusund fell attmed sida di, og ti tusund attmed di høgre hand, so skal det ikkje nå til deg.

Cadent a latere tuo mille, et decem millia a dextris tuis: ad te autem non appropinquabit.

8 Du skal berre skoda det med augo dine, og sjå korleis dei ugudlege fær si løn.

Verumtamen oculis tuis considerabis: et retributionem peccatorum videbis.

9 «For du, Herre, er mi livd, » segjer du. Den Høgste hev du gjort til din bustad.

Quoniam tu es Domine spes mea: Altissimum posuisti refugium tuum.

10 Inkje vondt skal timast deg, og ingi plåga skal koma nær til ditt tjeld.

Non accedet ad te malum: et flagellum non appropinquabit tabernaculo tuo.

11 For han skal bjoda sine englar um deg, at dei skal vara deg på alle dine vegar.

Quoniam angelis suis mandavit de te: ut custodiant te in omnibus viis tuis.

12 Dei skal bera deg på hender, so du ikkje skal støyta foten din på nokon stein.

In manibus portabunt te: ne forte offendas ad lapidem pedem tuum.

13 På løva og eiterorm skal du treda, du skal trakka ned ungløvor og drakar.

Super aspidem, et basiliscum ambulabis: et conculcabis leonem et draconem.

14 «Av di han heng fast ved meg, vil eg fria honom ut; eg vil frelsa honom, av di han kjenner mitt namn.

Quoniam in me speravit, liberabo eum: protegam eum, quoniam cognovit nomen meum.

15 Han skal kalla på meg, og eg skal svara honom, eg er med honom i naud, eg vil fria honom ut og føra honom til æra.

Clamabit ad me, et ego exaudiam eum: cum ipso sum in tribulatione: eripiam eum et glorificabo eum.

16 Med eit langt liv vil eg metta honom og lata honom sjå mi frelsa.»

Longitudine dierum replebo eum: et ostendam illi salutare meum.