< Salmenes 91 >
1 Den som sit i gøymsla hjå den Høgste, den som bur i skuggen hjå den Allmegtige,
Celui qui se tient dans la demeure du Souverain, se loge à l'ombre du Tout-Puissant.
2 han segjer til Herren: «Mi livd og mi borg, min Gud som eg set mi lit til.»
Je dirai à l'Eternel: Tu es ma retraite, et ma forteresse, tu es mon Dieu en qui je m'assure.
3 For han frelser deg frå snara til fuglefangaren, frå tynande sott.
Certes il te délivrera du filet du chasseur; [et] de la mortalité malheureuse.
4 Med sine fjører løyner han deg, og under hans vengjer finn du livd; skjold og vern er hans truskap.
Il te couvrira de ses plumes, et tu auras retraite sous ses ailes; sa vérité [te servira de] rondache et de bouclier.
5 Du skal ikkje ræddast for skræmsl um natti, for pil som flyg um dagen,
Tu n'auras point peur de ce qui épouvante de nuit, ni de la flèche qui vole de jour.
6 for pest som fer fram i myrker, for sott som tyner um middagen.
Ni de la mortalité qui marche dans les ténèbres; ni de la destruction qui fait le dégât en plein midi.
7 Um tusund fell attmed sida di, og ti tusund attmed di høgre hand, so skal det ikkje nå til deg.
Il en tombera mille à ton côté, et dix mille à ta droite; mais la [destruction] n'approchera point de toi.
8 Du skal berre skoda det med augo dine, og sjå korleis dei ugudlege fær si løn.
Seulement tu contempleras de tes yeux, et tu verras la récompense des méchants.
9 «For du, Herre, er mi livd, » segjer du. Den Høgste hev du gjort til din bustad.
Car tu es ma retraite, ô Eternel! tu as établi le Souverain pour ton domicile.
10 Inkje vondt skal timast deg, og ingi plåga skal koma nær til ditt tjeld.
Aucun mal ne te rencontrera, et aucune plaie n'approchera de ta tente.
11 For han skal bjoda sine englar um deg, at dei skal vara deg på alle dine vegar.
Car il donnera charge de toi à ses Anges, afin qu'ils te gardent en toutes tes voies.
12 Dei skal bera deg på hender, so du ikkje skal støyta foten din på nokon stein.
Ils te porteront dans leurs mains, de peur que ton pied ne heurte contre la pierre.
13 På løva og eiterorm skal du treda, du skal trakka ned ungløvor og drakar.
Tu marcheras sur le lion et sur l'aspic, [et] tu fouleras le lionceau et le dragon.
14 «Av di han heng fast ved meg, vil eg fria honom ut; eg vil frelsa honom, av di han kjenner mitt namn.
Puisqu'il m'aime avec affection, [dit le Seigneur], je le délivrerai; je le mettrai en une haute retraite, parce qu'il connaît mon Nom.
15 Han skal kalla på meg, og eg skal svara honom, eg er med honom i naud, eg vil fria honom ut og føra honom til æra.
Il m'invoquera, et je l'exaucerai; je serai avec lui dans la détresse, je l'en retirerai, et le glorifierai.
16 Med eit langt liv vil eg metta honom og lata honom sjå mi frelsa.»
Je le rassasierai de jours, et je lui ferai voir ma délivrance.