< Salmenes 91 >
1 Den som sit i gøymsla hjå den Høgste, den som bur i skuggen hjå den Allmegtige,
Celui qui s’abrite sous la protection du Très-Haut repose à l’ombre du Tout-Puissant.
2 han segjer til Herren: «Mi livd og mi borg, min Gud som eg set mi lit til.»
Je dis à Yahweh: « Tu es mon refuge et ma forteresse, mon Dieu en qui je me confie. »
3 For han frelser deg frå snara til fuglefangaren, frå tynande sott.
Car c’est lui qui te délivre du filet de l’oiseleur et de la peste funeste.
4 Med sine fjører løyner han deg, og under hans vengjer finn du livd; skjold og vern er hans truskap.
Il te couvrira de ses ailes, et sous ses plumes tu trouveras un refuge. Sa fidélité est un bouclier et une cuirasse.
5 Du skal ikkje ræddast for skræmsl um natti, for pil som flyg um dagen,
Tu n’auras à craindre ni les terreurs de la nuit, ni la flèche qui vole pendant le jour,
6 for pest som fer fram i myrker, for sott som tyner um middagen.
ni la peste qui marche dans les ténèbres, ni la contagion qui ravage en plein midi.
7 Um tusund fell attmed sida di, og ti tusund attmed di høgre hand, so skal det ikkje nå til deg.
Que mille tombent à ton côté, et dix mille à ta droite, tu ne seras pas atteint.
8 Du skal berre skoda det med augo dine, og sjå korleis dei ugudlege fær si løn.
De tes yeux seulement tu regarderas, et tu verras la rétribution des méchants.
9 «For du, Herre, er mi livd, » segjer du. Den Høgste hev du gjort til din bustad.
Car tu as dit: « Tu es mon refuge, Yahweh! » tu as fait du Très-Haut ton asile.
10 Inkje vondt skal timast deg, og ingi plåga skal koma nær til ditt tjeld.
Le malheur ne viendra pas jusqu’à toi, aucun fléau n’approchera de ta tente.
11 For han skal bjoda sine englar um deg, at dei skal vara deg på alle dine vegar.
Car il ordonnera à ses anges de te garder dans toutes tes voies.
12 Dei skal bera deg på hender, so du ikkje skal støyta foten din på nokon stein.
Ils te porteront sur leurs mains, de peur que ton pied ne heurte contre la pierre.
13 På løva og eiterorm skal du treda, du skal trakka ned ungløvor og drakar.
Tu marcheras sur le lion et sur l’aspic, tu fouleras le lionceau et le dragon. —
14 «Av di han heng fast ved meg, vil eg fria honom ut; eg vil frelsa honom, av di han kjenner mitt namn.
« Puisqu’il s’est attaché à moi, je le délivrerai; je le protégerai, puisqu’il connaît mon nom.
15 Han skal kalla på meg, og eg skal svara honom, eg er med honom i naud, eg vil fria honom ut og føra honom til æra.
Il m’invoquera et je l’exaucerai; je serai avec lui dans la détresse. « Je le délivrerai et le glorifierai.
16 Med eit langt liv vil eg metta honom og lata honom sjå mi frelsa.»
Je le rassasierai de longs jours, et je lui ferai voir mon salut. »