< Salmenes 91 >
1 Den som sit i gøymsla hjå den Høgste, den som bur i skuggen hjå den Allmegtige,
He who sitteth under the secret protection of the Most High, shall rest under the shadow of the Almighty.
2 han segjer til Herren: «Mi livd og mi borg, min Gud som eg set mi lit til.»
I will say of the Lord, who is my refuge and my stronghold, my God, in whom I ever trust,
3 For han frelser deg frå snara til fuglefangaren, frå tynande sott.
That he will surely deliver thee from the snare of the fowler, and from the pestilence of destruction.
4 Med sine fjører løyner han deg, og under hans vengjer finn du livd; skjold og vern er hans truskap.
With his pinions will he cover thee, and under his wings shalt thou find shelter: shield and buckler is his truth.
5 Du skal ikkje ræddast for skræmsl um natti, for pil som flyg um dagen,
Thou shalt not be afraid of the terror of the night; nor of the arrow that flieth by day;
6 for pest som fer fram i myrker, for sott som tyner um middagen.
Nor of the pestilence that stalketh in darkness; nor of the deadly disease that wasteth at noonday.
7 Um tusund fell attmed sida di, og ti tusund attmed di høgre hand, so skal det ikkje nå til deg.
There shall fall at thy side a thousand, and ten thousand at thy right hand; unto thee [however] shall it not come nigh.
8 Du skal berre skoda det med augo dine, og sjå korleis dei ugudlege fær si løn.
Only with thy eyes shalt thou behold it, and see the recompense of the wicked.
9 «For du, Herre, er mi livd, » segjer du. Den Høgste hev du gjort til din bustad.
Because thou hast [said], The Lord is my protection, the Most High hast thou made thy refuge:
10 Inkje vondt skal timast deg, og ingi plåga skal koma nær til ditt tjeld.
No evil shall befall thee, nor shall any plague come nigh unto thy tent.
11 For han skal bjoda sine englar um deg, at dei skal vara deg på alle dine vegar.
For his angels will he give charge concerning thee, to guard thee on all thy ways.
12 Dei skal bera deg på hender, so du ikkje skal støyta foten din på nokon stein.
Upon [their] hands shall they bear thee, that thou mayest not dash against a stone thy foot.
13 På løva og eiterorm skal du treda, du skal trakka ned ungløvor og drakar.
Upon the fierce lion and asp shalt thou tread: thou shalt trample under foot the young lion and serpent.
14 «Av di han heng fast ved meg, vil eg fria honom ut; eg vil frelsa honom, av di han kjenner mitt namn.
Because he hath fixed his desire upon me, therefore will I release him: I will set him on high, because he knoweth my name.
15 Han skal kalla på meg, og eg skal svara honom, eg er med honom i naud, eg vil fria honom ut og føra honom til æra.
He will call on me, and I will answer him: with him will I be in distress; I will deliver him, and grant him honor.
16 Med eit langt liv vil eg metta honom og lata honom sjå mi frelsa.»
With length of days will I satisfy him, and I will let him see my salvation.