Salmenes 90
1 Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
oratio Mosi hominis Dei Domine refugium tu factus es nobis in generatione et generatione
2 Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
priusquam montes fierent et formaretur terra et orbis a saeculo usque in saeculum tu es Deus
3 Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
ne avertas hominem in humilitatem et dixisti convertimini filii hominum
4 For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
quoniam mille anni ante oculos tuos tamquam dies hesterna quae praeteriit et custodia in nocte
5 Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
quae pro nihilo habentur eorum anni erunt
6 um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
mane sicut herba transeat mane floreat et transeat vespere decidat induret et arescat
7 For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
quia defecimus in ira tua et in furore tuo turbati sumus
8 Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
posuisti iniquitates nostras in conspectu tuo saeculum nostrum in inluminatione vultus tui
9 For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
quoniam omnes dies nostri defecerunt in ira tua defecimus anni nostri sicut aranea meditabantur
10 Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
dies annorum nostrorum in ipsis septuaginta anni si autem in potentatibus octoginta anni et amplius eorum labor et dolor quoniam supervenit mansuetudo et corripiemur
11 Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
quis novit potestatem irae tuae et prae timore tuo iram tuam
12 Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
dinumerare dexteram tuam sic notam fac et conpeditos corde in sapientia
13 Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
convertere Domine usquequo et deprecabilis esto super servos tuos
14 Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
repleti sumus mane misericordia tua et exultavimus et delectati sumus in omnibus diebus nostris
15 Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
laetati sumus pro diebus quibus nos humiliasti annis quibus vidimus mala
16 Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
et respice in servos tuos et in opera tua et dirige filios eorum
17 Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
et sit splendor Domini Dei nostri super nos et opera manuum nostrarum dirige super nos et opus manuum nostrarum dirige;
