Salmenes 90
1 Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
Oratio Moysi hominis Dei. Domine, refugium factus es nobis: a generatione in generationem.
2 Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
Priusquam montes fierent, aut formaretur terra, et orbis: a sæculo et usque in sæculum tu es Deus.
3 Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
Ne avertas hominem in humilitatem: et dixisti: Convertimini filii hominum.
4 For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
Quoniam mille anni ante oculos tuos, tamquam dies hesterna, quæ præteriit, Et custodia in nocte,
5 Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
quæ pro nihilo habentur, eorum anni erunt.
6 um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
Mane sicut herba transeat, mane floreat, et transeat: vespere decidat, induret, et arescat.
7 For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
Quia defecimus in ira tua, et in furore tuo turbati sumus.
8 Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
Posuisti iniquitates nostras in conspectu tuo: sæculum nostrum in illuminatione vultus tui.
9 For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
Quoniam omnes dies nostri defecerunt: et in ira tua defecimus. Anni nostri sicut aranea meditabuntur:
10 Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
dies annorum nostrorum in ipsis, septuaginta anni. Si autem in potentatibus octoginta anni: et amplius eorum, labor et dolor. Quoniam supervenit mansuetudo: et corripiemur.
11 Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
Quis novit potestatem iræ tuæ: et præ timore tuo iram tuam
12 Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
dinumerare? Dexteram tuam sic notam fac: et eruditos corde in sapientia.
13 Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
Convertere Domine usquequo? et deprecabilis esto super servos tuos.
14 Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
Repleti sumus mane misericordia tua: et exultavimus, et delectati sumus omnibus diebus nostris.
15 Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
Lætati sumus pro diebus, quibus nos humiliasti: annis, quibus vidimus mala.
16 Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
Respice in servos tuos, et in opera tua: et dirige filios eorum.
17 Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
Et sit splendor Domini Dei nostri super nos, et opera manuum nostrarum dirige super nos: et opus manuum nostrarum dirige.
