< Salmenes 90 >
1 Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
Ein Gebet, von Moses, dem Gottesmann. - Ein Obdach bist Du, Herr, für uns durch alle Menschenalter.
2 Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
Bevor die Berge noch geboren wurden, bevor die Erde und die Welt gezeugt, bist Du von Ewigkeit zu Ewigkeiten, Gott.
3 Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
Die Menschen wandelst Du in Staub und sprichst: "Ihr andern Menschenkinder: werdet!"
4 For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
Denn tausend Jahre sind in Deinen Augen gleich einem jüngst vergangenen Tag, gleich einer Wache in der Nacht.
5 Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
Du lässest sie im Schlaf entstehen; sie sind wie Gras, das morgens sprießt,
6 um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
das morgens blüht und sprießt, am Abend welkt und dorrt
7 For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
Vor Deinem Zorn vergehen wir; zunichte werden wir vor Deinem Grimme,
8 Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
wenn Du Dir unsere Vergehn vor Augen stellst, vor Deines Angesichtes Leuchte unsere schlimmsten Fehler.
9 For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
Denn alle unsere Tage schwinden unter Deinem Grimme, und wir verbringen unsere Jahre einem Seufzer gleich.
10 Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
Auf siebzig kommen unsres Lebens Jahre, bei großer Kraft auf achtzig. Ihr Stolz ist Mühsal nur und Elend. Sie eilen schnell dahin, und wir entschwinden.
11 Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
Wer weiß Bescheid mit Deines Zornes Stärke und wer mit Deinem Grimm, der Furcht vor Dir entsprechend?
12 Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
Dieweil wir also unsere Tage zählen, zeig doch das Richtige, auf daß wir zur Vernunft gelangen!
13 Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
Laß ab, o Herr! Wie lange noch? Werd andern Sinnes über Deine Knechte!
14 Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
Erquick uns bald mit Deiner Huld, damit wir jubelnd lebenslang uns freuen!
15 Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
Erfreu mit so viel Tagen uns, wie wir getrauert, mit so viel Jahren, wie in Unheil wir gelebt.
16 Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
Dein Wirken zeige sich an Deinen Knechten und Deine Herrlichkeit an ihren Kindern!
17 Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
Des Herrn, unseres Gottes Gnade walte über uns, und fördere unsrer Hände Werk bei uns, ja, fördere unserer Hände Werk!