Salmenes 90
1 Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
A prayer of Moses [the] man of God O Lord a dwelling place you you have been of us in a generation and a generation.
2 Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
Before - mountains they were born and you brought forth [the] earth and [the] world and from antiquity until perpetuity you [are] God.
3 Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
You return humankind to crushed matter and you said return O children of humankind.
4 For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
For a thousand years in view your [are] like a day of yesterday that it passes and a watch in the night.
5 Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
You flood them sleep they are in the morning like grass [which] it sprouts up.
6 um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
In the morning it flourishes and it sprouts up to the evening it withers and it dries up.
7 For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
For we come to an end in anger your and by rage your we are terrified.
8 Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
(You set *Q(k)*) iniquities our to before you concealed [sins] our to [the] light of face your.
9 For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
For all days our they turn in fury your we finish years our like a sigh.
10 Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
[the] days of Years our in them [are] seventy year[s] and if by strength - eighty year[s] and pride their [is] toil and trouble for it passes away quickly and we flew away!
11 Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
Who? [is] knowing [the] strength of anger your and [is] like fear your fury your.
12 Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
To count days our thus teach [us] so we may bring a heart of wisdom.
13 Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
Return! O Yahweh until when? and have compassion on servants your.
14 Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
Satisfy us in the morning covenant loyalty your so let us shout for joy and let us rejoice in all days our.
15 Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
Make rejoice us according to [the] days [which] you afflicted us [the] years [which] we saw trouble.
16 Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
May it appear to servants your deed[s] your and majesty your to children their.
17 Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
And let it be - [the] kindness of [the] Lord God our towards us and [the] work of hands our establish! on us and [the] work of hands our establish it.
