Salmenes 90
1 Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
A prayer of Moses, the man of God. Lord, you have been a home to us one generation after another.
2 Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
Before the mountains were born, or the earth and the world were brought forth, from everlasting to everlasting you are God.
3 Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
You bring us back to the dust, you summon mortals to return.
4 For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
For you see a thousand years as the passing of yesterday, as a watch in the night.
5 Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
Your floods sweep them away; they are like a dream, or like grass which sprouts in the morning,
6 um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
which blossoms and sprouts in the morning, but by evening is cut and withered.
7 For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
For your anger consumes us, the heat of your wrath confounds us.
8 Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
Our sins you have set before you, our secrets in the light of your face.
9 For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
For through your wrath our days are declining, we bring our years to an end as a sigh.
10 Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
The span of our life is seventy years, or, if we are strong, maybe eighty; yet is their breadth but empty toil, for swiftly they go, and we fly away.
11 Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
Who lays to heart the power of your anger? Or who stands in reverent awe of your wrath?
12 Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
O teach us to count our days so our minds may learn wisdom.
13 Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
Return, O Lord; why so long? Relent on your servants.
14 Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
Grant us your love to the full in the morning, that all our days we may shout for joy.
15 Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
Make us glad for the days you have humbled us, for the evil years we have seen.
16 Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
Let your servants see you in action, show your majesty to their children.
17 Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
Let the grace of the Lord our God be upon us, uphold what our hands are striving to do.
