Salmenes 90
1 Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
“BOOK IV. A prayer of Moses, the man of God.” LORD! thou hast been our dwelling-place In all generations!
2 Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
Before the mountains were brought forth, Or ever thou hadst formed the earth and the world, Even from everlasting to everlasting thou art God!
3 Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
But man thou turnest again to dust, And sayst, “Return, ye children of men!”
4 For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
For a thousand years are, in thy sight, As yesterday when it is past, And as a watch in the night.
5 Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
Thou carriest him away as with a flood; He is a dream; In the morning he springeth up like grass,
6 um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
Which flourisheth and shooteth up in the morning, And in the evening is cut down, and withered.
7 For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
For we are consumed by thine anger, And by thy wrath are we destroyed.
8 Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
Thou settest our iniquities before thee, Our secret sins in the light of thy countenance.
9 For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
By reason of thine anger all our days vanish away; We spend our years like a thought.
10 Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
The days of our life are threescore years and ten, And, by reason of strength, may be fourscore years: Yet is the pride of them weariness and sorrow; For it vanisheth swiftly, and we fly away.
11 Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
Yet who attendeth to the power of thine anger? Who with due reverence regardeth thine indignation?
12 Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
Teach us so to number our days, That we may apply our hearts to wisdom!
13 Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
Desist, O LORD! How long—? Have compassion upon thy servants!
14 Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
Satisfy us speedily with thy mercy, That we may rejoice and be glad all our days!
15 Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
Make us glad according to the time in which thou hast afflicted us; According to the years in which we have seen adversity!
16 Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
Let thy deeds be known to thy servants, And thy glory to their children!
17 Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
Let the favor of the LORD our God be upon us, And establish for us the work of our hands; Yea, the work of our hands, establish thou it!
