Salmenes 90
1 Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
A prayer of Moses, the man of God. Lord, through every generation, you have been “home” for us!
2 Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
Before the mountains were born, before you gave birth to the earth and the universe, from eternity past to eternity future, you are God.
3 Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
You turn people back into dust, saying, “Return to dust, human beings.”
4 For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
In your eyes, a thousand years are like a day that's already gone; like a few passing hours of the night.
5 Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
You bring people's lives to a sudden end, like dreams that vanish. They are like grass that grows up in the morning—
6 um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
it sprouts in the morning, fresh and new, but by the evening it is withered and dead.
7 For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
We are burned up by your anger, terrified by your fury.
8 Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
You have set out our sins before you—our secret sins are visible in the light of your presence.
9 For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
Our lives fade away under your anger, coming to an end as quickly as a sigh.
10 Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
We live for seventy years—eighty if we have the strength. But even in the prime of life all that we have is hardship and suffering. Soon our lives are over and we're gone.
11 Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
Who can know the power of your anger? Who understands your fury so you can be shown reverence?
12 Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
Teach us to value every one of our days so we can live wisely!
13 Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
Lord, how long will it be before you come back to us and have pity on us your servants?
14 Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
Show us every morning your trustworthy love so we may be happy, full of joy throughout our lives.
15 Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
Make us glad for as many days as you made us sad, for all the years we suffered!
16 Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
May we, your servants, see you at work for us again; may our children see your glory.
17 Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
May our Lord God be pleased with us, blessing what we do, blessing what we do.
