Salmenes 90
1 Ei bøn av gudsmannen Moses. Herre, du hev vore ei livd for oss frå ætt til ætt.
Kasakkung: Mosi BAWIPA nang teh se pueng dawk ka onae doeh.
2 Fyrr fjelli vart til, og du skapte jordi og heimen, ja frå æva og til æva er du Gud.
Montamnaw na sak hoehnahlan, talai hoi talai hnonaw na sak hoehnahlan hoi, nang teh a yungyoe hoi a yungyoe e Cathut lah na o.
3 Du let menneskja venda um til dust og segjer: «Vend um att, de menneskjeborn!»
Tami teh rawkphainae koe na ban sak teh, tami canaw ban awh leih na ti.
4 For tusund år er i dine augo som dagen i går når han lid, som ei vakt um natti.
Bangkongtetpawiteh, na mithmu vah kum 1,000 touh heh kaloum tangcoung e paduem patetlah ao teh, tangmin buet touh patetlah ao.
5 Du riv deim burt som i flaum, dei vert som ein svevn, um morgonen er dei som groande graset;
Ahnimouh teh tuikalen patetlah na loum sak teh, vai touh muet ka ip e patetlah na o sak. Amom e phokahring ka nâw e patetlah doeh ao.
6 um morgonen blømer det og gror, um kvelden visnar det burt og turkast upp.
Amom vah dikhring lah a nâw teh, tangmin lah tâtueng lah ao teh a kamyai awh.
7 For me hev forgjengest ved din vreide, og ved din harm er me burtskræmde.
Bangkongtetpawiteh, na lungkhueknae lahoi rawkphainae koe pha awh toe. Na lungkhueknae lahoi na pakhi awh toe.
8 Du hev sett våre misgjerder for augo dine, vår løynde synd i ljoset frå di åsyn.
Ka payonnae teh na hmalah thoseh, ka hro awh e yonnae teh, na minhmai angnae koe thoseh, pheng dan lah ao.
9 For alle våre dagar er framfarne i din vreide, me hev livt våre år til ende som ein sukk.
Bangkongtetpawiteh, ahninnaw teh na lungkhueknae dawk a loum awh teh, ka kumnaw teh cingounae dawk ka baw sak awh.
10 Vår livstid, ho varer sytti år, og når der er mykje kraft, åtteti år, og jamvel det stoltaste er møda og fåfengd, for snart er det framfare, og me flaug burt.
Hringyung teh kum 70 touh doeh. Thao dawkvah, kum 80 touh hai a pha thai. Hatei, kum sawnae teh, thatawnnae hoi lungmathoenae lah doeh ao. Bangkongtetpawiteh, tang a loum teh maimouh hai tang due awh.
11 Kven kjenner styrken i din vreide og din harm, soleis som ein bør ottast deg?
Na lungkhuek thaonae heh apinimouh a panue. Na lungkhueknae heh taki han totouh apinimaw a taki.
12 Å telja våre dagar, det lære du oss, at me kann få visdom i hjarta.
Hottelah lungangnae lungthin tawn thai awh nahanelah, ahnintha pareinae na cangkhai haw.
13 Vend um, Herre! Kor lenge? Og lat det gjera deg vondt for tenarane dine!
Oe BAWIPA, bout ban haw. Nâtotouh maw na o han. Na sannaw heh pahren haw.
14 Metta oss med di miskunn når morgonen renn, so vil me fegnast og gleda oss alle våre dagar!
Ka hringyung thung ka lunghawi awh teh, kanawm thai awh nahanelah, na lungmanae hoi karanglah lung na kuep sak haw.
15 Gled oss etter dei dagar du hev bøygt oss, etter dei år me hev set ulukka!
Hno kathout hmonae kum pueng hoi, na rektapnae hninthapa pueng hah ka lunghawinae lah coung sak haw.
16 Lat di gjerning syna seg for tenarane dine og din herlegdom yver deira born!
Na sak e hah na sannaw koe kamnue sak nateh, na bawilennae teh a canaw koe kamnuek naseh.
17 Og Herren, vår Guds ynde vere yver oss, og det våre hender gjer, gjeve du framgang for oss, ja, det våre hender gjer, det gjeve du framgang!
BAWIPA Cathut na lunghawinae teh, kai koe awm naseh. Ka kut ni a tawk e naw teh, maimouh hanlah cak seh. Ka kut ni a tawk e naw teh, caksak lah awm lawiseh.
