Salmenes 9
1 Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
Eu te louvarei, Senhor, com todo o meu coração; contarei todas as tuas maravilhas.
2 Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
Em ti me alegrarei e saltarei de prazer; cantarei louvores ao teu nome, ó altíssimo.
3 av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
Porquanto os meus inimigos voltaram para traz, cairam e pereceram diante da tua face.
4 For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
Pois tu tens sustentado o meu direito e a minha causa; tu te assentaste no tribunal, julgando justamente.
5 Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
Repreendeste as nações, destruíste os ímpios; apagaste o seu nome para sempre e eternamente.
6 Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
Oh! inimigo! acabaram-se para sempre as assolações; e tu arrazaste as cidades, e a sua memória pereceu com elas.
7 Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
Mas o Senhor está assentado perpetuamente; já preparou o seu tribunal para julgar.
8 og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
Ele mesmo julgará o mundo com justiça; fará juízo aos povos com retidão.
9 Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
O Senhor será também um alto refúgio para o oprimido; um alto refúgio em tempos de angústia.
10 Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
E em ti confiarão os que conhecem o teu nome; porque tu, Senhor, nunca desamparaste aos que te buscam.
11 Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
Cantai louvores ao Senhor, que habita em Sião; anunciai entre os povos os seus feitos.
12 For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
Pois quando busca derramamento de sangue, lembra-se deles; não se esquece do clamor dos miseráveis.
13 Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
Tem misericórdia de mim, Senhor, olha para a minha miséria, que sofro daqueles que me aborrecem; tu que me levantas das portas da morte,
14 so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
Para que eu conte todos os teus louvores nas portas da filha de Sião, e me alegre na tua salvação.
15 Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
As gentes enterraram-se na cova que fizeram; na rede que ocultaram ficou preso o seu pé.
16 Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
O Senhor é conhecido pelo juízo que fez; enlaçado foi o ímpio nas obras de suas mãos (Higgaion, Selah)
Os ímpios serão lançados no inferno, e todas as gentes que se esquecem de Deus. (Sheol h7585)
18 For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
Porque o necessitado não será esquecido para sempre, nem a expectação dos miseráveis perecerá perpetuamente.
19 Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
Levanta-te, Senhor; não prevaleça o homem; sejam julgadas as gentes diante da tua face.
20 Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
Põe-os em medo, Senhor, para que saibam as nações que não são mais do que homens (Selah)
