Salmenes 9
1 Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
In finem, pro occultis filii. Psalmus David. [Confitebor tibi, Domine, in toto corde meo; narrabo omnia mirabilia tua.
2 Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
Lætabor et exsultabo in te; psallam nomini tuo, Altissime.
3 av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
In convertendo inimicum meum retrorsum; infirmabuntur, et peribunt a facie tua.
4 For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
Quoniam fecisti judicium meum et causam meam; sedisti super thronum, qui judicas justitiam.
5 Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
Increpasti gentes, et periit impius: nomen eorum delesti in æternum, et in sæculum sæculi.
6 Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
Inimici defecerunt frameæ in finem, et civitates eorum destruxisti. Periit memoria eorum cum sonitu;
7 Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
et Dominus in æternum permanet. Paravit in judicio thronum suum,
8 og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
et ipse judicabit orbem terræ in æquitate: judicabit populos in justitia.
9 Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
Et factus est Dominus refugium pauperi; adjutor in opportunitatibus, in tribulatione.
10 Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
Et sperent in te qui noverunt nomen tuum, quoniam non dereliquisti quærentes te, Domine.
11 Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
Psallite Domino qui habitat in Sion; annuntiate inter gentes studia ejus:
12 For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
quoniam requirens sanguinem eorum recordatus est; non est oblitus clamorem pauperum.
13 Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
Miserere mei, Domine: vide humilitatem meam de inimicis meis,
14 so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
qui exaltas me de portis mortis, ut annuntiem omnes laudationes tuas in portis filiæ Sion:
15 Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
exultabo in salutari tuo. Infixæ sunt gentes in interitu quem fecerunt; in laqueo isto quem absconderunt comprehensus est pes eorum.
16 Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
Cognoscetur Dominus judicia faciens; in operibus manuum suarum comprehensus est peccator.
Convertantur peccatores in infernum, omnes gentes quæ obliviscuntur Deum. (Sheol h7585)
18 For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
Quoniam non in finem oblivio erit pauperis; patientia pauperum non peribit in finem.
19 Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
Exsurge, Domine; non confortetur homo: judicentur gentes in conspectu tuo.
20 Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
Constitue, Domine, legislatorem super eos, ut sciant gentes quoniam homines sunt.
