Salmenes 9
1 Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
To the Overseer, 'On the Death of Labben.' — A Psalm of David. I confess, O Jehovah, with all my heart, I recount all Thy wonders,
2 Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
I rejoice and exult in Thee, I praise Thy Name, O Most High.
3 av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
In mine enemies turning backward, they stumble and perish from Thy face.
4 For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
For Thou hast done my judgment and my right. Thou hast sat on a throne, A judge of righteousness.
5 Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
Thou hast rebuked nations, Thou hast destroyed the wicked, Their name Thou hast blotted out to the age and for ever.
6 Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
O thou Enemy, Finished have been destructions for ever, As to cities thou hast plucked up, Perished hath their memorial with them.
7 Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
And Jehovah to the age abideth, He is preparing for judgment His throne.
8 og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
And He judgeth the world in righteousness, He judgeth the peoples in uprightness.
9 Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
And Jehovah is a tower for the bruised, A tower for times of adversity.
10 Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
They trust in Thee who do know Thy name, For Thou hast not forsaken Those seeking Thee, O Jehovah.
11 Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
Sing ye praise to Jehovah, inhabiting Zion, Declare ye among the peoples His acts,
12 For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
For He who is seeking for blood Them hath remembered, He hath not forgotten the cry of the afflicted.
13 Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
Favour me, O Jehovah, See mine affliction by those hating me, Thou who liftest me up from the gates of death,
14 so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
So that I recount all Thy praise, In the gates of the daughter of Zion. I rejoice on Thy salvation.
15 Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
Sunk have nations in a pit they made, In a net that they hid hath their foot been captured.
16 Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
Jehovah hath been known, Judgment He hath done, By a work of his hands Hath the wicked been snared. (Meditation, Selah)
The wicked do turn back to Sheol, All nations forgetting God. (Sheol h7585)
18 For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
For not for ever is the needy forgotten, The hope of the humble lost to the age.
19 Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
Rise, O Jehovah, let not man be strong, Let nations be judged before Thy face.
20 Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
Appoint, O Jehovah, a director to them, Let nations know they [are] men! (Selah)
