Salmenes 9
1 Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
For the leader;’almuth labben. A psalm of David. With all my heart I will praise the Lord, all your wonders I will rehearse.
2 Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
I will rejoice and exult in you, singing praise to your name, Most High;
3 av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
because backward my foes were turned, they stumbled and perished before you.
4 For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
My right and my claim you have upheld, you did sit on the throne as a fair judge,
5 Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
rebuking the nations, destroying the wicked, and blotting their name out forever and ever.
6 Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
The foe is vanished, ruined forever, their cities destroyed, their memory perished.
7 Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
See! The Lord is seated forever on the throne he established for judgment,
8 og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
ruling the world with justice, and judging the nations with equity.
9 Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
So the Lord proves a haven to the oppressed, a haven in times of trouble.
10 Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
Well may they trust you who know your name, for those who seek you, you never abandon.
11 Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
Sing praise to the Lord, whose home is in Zion, declare his deeds among the nations.
12 For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
As avenger of blood, he keeps them in mind, he does not forget the cry of the wretched.
13 Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
Show me favour, Lord, see how my foes afflict me, lift me up from the gates of death;
14 so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
so I may, in your help exulting, tell forth your praise at the gates of Zion.
15 Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
The nations are sunk in the pit which they made, in the net that they hid, their own foot is entangled.
16 Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
The Lord is revealed in the judgment he wrought, the wicked are snared in their own handiwork. (Selah)
Let the wicked depart to Sheol, all the nations that live forgetful of God. (Sheol h7585)
18 For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
For the needy will not be always forgotten, nor the hope of the helpless be lost forever.
19 Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
Arise, Lord; don’t let them triumph: before your face let the nations be judged.
20 Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
Strike them with fear, Lord: show the nations how frail they are. (Selah)
