Salmenes 9
1 Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
TO THE OVERSEER. [SET] ON “DEATH OF THE SON.” A PSALM OF DAVID. I confess, O YHWH, with all my heart, I recount all Your wonders,
2 Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
I rejoice and exult in You, I praise Your Name, O Most High.
3 av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
In my enemies turning backward, They stumble and perish from Your face.
4 For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
For You have done my judgment and my right. You have sat on a throne, Judging [with] righteousness.
5 Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
You have rebuked nations, You have destroyed the wicked, You have blotted out their name for all time and forever.
6 Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
The enemy—[your] destructions have been completed forever, As for cities you have plucked up, Their memorial has perished with them.
7 Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
And YHWH abides for all time, He is preparing His throne for judgment.
8 og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
And He judges the world in righteousness, He judges the peoples in uprightness.
9 Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
And YHWH is a tower for the bruised, A tower for times of adversity.
10 Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
They trust in You who know Your Name, For You have not forsaken those seeking You, O YHWH.
11 Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
Sing praise to YHWH, inhabiting Zion, Declare His acts among the peoples,
12 For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
For He who is seeking for blood Has remembered them, He has not forgotten the cry of the afflicted.
13 Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
Favor me, O YHWH, See my affliction by those hating me, You who lift me up from the gates of death,
14 so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
So that I recount all Your praise, In the gates of the daughter of Zion. I rejoice on Your salvation.
15 Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
Nations have sunk in a pit they made, Their foot has been captured in a net that they hid.
16 Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
YHWH has been known, He has done judgment; By a work of his hands The wicked has been snared. (Meditation, Selah)
The wicked turn back to Sheol, All nations forgetting God. (Sheol h7585)
18 For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
For the needy is not forgotten forever, [Nor] the hope of the humble lost for all time.
19 Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
Rise, O YHWH, do not let man be strong, Let nations be judged before Your face.
20 Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
Appoint them to fear, O YHWH, Let nations know they [are] men! (Selah)
