Salmenes 9
1 Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
To him that excelleth vpon Muth Laben. A Psalme of Dauid. I will praise the Lord with my whole heart: I will speake of all thy marueilous workes.
2 Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
I will bee glad, and reioyce in thee: I will sing praise to thy Name, O most High,
3 av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
For that mine enemies are turned backe: they shall fall, and perish at thy presence.
4 For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
For thou hast maintained my right and my cause: thou art set in the throne, and iudgest right.
5 Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
Thou hast rebuked the heathen: thou hast destroyed the wicked: thou hast put out their name for euer and euer.
6 Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
O enemie, destructions are come to a perpetual end, and thou hast destroyed the cities: their memoriall is perished with them.
7 Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
But the Lord shall sit for euer: hee hath prepared his throne for iudgement.
8 og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
For he shall iudge the worlde in righteousnes, and shall iudge the people with equitie.
9 Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
The Lord also wil be a refuge for the poore, a refuge in due time, euen in affliction.
10 Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
And they that know thy Name, will trust in thee: for thou, Lord, hast not failed them that seeke thee.
11 Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
Sing praises to the Lord, which dwelleth in Zion: shewe the people his workes.
12 For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
For whe he maketh inquisition for blood, hee remembreth it, and forgetteth not the complaint of the poore.
13 Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
Haue mercie vpon mee, O Lord: consider my trouble which I suffer of them that hate mee, thou that liftest me vp from the gates of death,
14 so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
That I may shewe all thy praises within the gates of the daughter of Zion, and reioyce in thy saluation.
15 Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
The heathen are sunken downe in the pit that they made: in the nette that they hid, is their foote taken.
16 Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
The Lord is knowen by executing iudgement: the wicked is snared in the worke of his owne handes. (Higgaion, Selah)
The wicked shall turne into hell, and all nations that forget God. (Sheol h7585)
18 For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
For the poore shall not bee alway forgotten: the hope of the afflicted shall not perish for euer.
19 Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
Vp Lord: let not man preuaile: let the heathen be iudged in thy sight.
20 Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
Put them in feare, O Lord, that the heathen may knowe that they are but men. (Selah)
