Salmenes 9
1 Til songmeisteren, etter Mut-labben; ein salme av David. Eg vil lova Herren av alt mitt hjarta, eg vil fortelja um alle dine under.
Unto the end, for the hidden things of the Son. A psalm for David. I will give praise to thee, O Lord, with my whole heart: I will relate all thy wonders.
2 Eg vil gleda og fagna meg i deg, eg vil lovsyngja ditt namn, du Høgste!
I will be glad and rejoice in thee: I will sing to thy name, O thou most high.
3 av di mine fiendar vik attende, dei snåvar og gjeng til grunnar for ditt andlit.
When my enemy shall be turned back: they shall be weakened and perish before thy face.
4 For du hev ført fram min rett og mi sak, du hev sett deg på domstolen som rettferdig domar.
For thou hast maintained my judgment and my cause: thou hast sat on the throne, who judgest justice.
5 Du hev aga heidningarne, øydt ut dei ugudlege, stroke ut deira namn æveleg og alltid.
Thou hast rebuked the Gentiles, and the wicked one hath perished: thou hast blotted out their name for ever and ever.
6 Fienden er all lagd i øyde til æveleg tid, byarne hev du støytt ned til grunns, deira minne, det hev døytt ut.
The swords of the enemy have failed unto the end: and their cities thou hast destroyed. Their memory hath perished with a noise.
7 Men Herren sit som konge til æveleg tid, han hev sett upp sin stol til doms,
But the Lord remaineth for ever. He hath prepared his throne in judgment:
8 og han dømer jordriket med rettferd, segjer dom yver folkeslag med rettvisa.
And he shall judge the world in equity, he shall judge the people in justice.
9 Og Herren er ei borg for den nedtyngde, ei borg i dei tider han er i trengd.
And the Lord is become a refuge for the poor: a helper in due time in tribulation.
10 Og dei som kjenner ditt namn, set si lit til deg; for du forlet ikkje deim som søkjer deg, Herre!
And let them trust in thee who know thy name: for thou hast not forsaken them that seek thee, O Lord.
11 Syng lovsong til Herren som bur på Sion! forkynn millom folki hans store gjerningar!
Sing ye to the Lord, who dwelleth in Sion: declare his ways among the Gentiles:
12 For han som hemner blod, kjem deim i hug, han gløymer ikkje ropet frå dei arme.
For requiring their blood he hath remembered the: he hath not forgotten the cry of the poor.
13 Ver meg nådig, Herre! Sjå kva eg må lida av deim som meg hatar, du som lyfter meg upp frå daudens portar,
Have mercy on me, O Lord: see my humiliation which I suffer from my enemies.
14 so eg kann forkynna all din pris, i portarne åt Sions dotter fagna meg i di frelsa.
Thou that liftest me up from the gates of death, that I may declare all thy praises in the gates of the daughter of Sion.
15 Heidningarne er sokne i den grav som dei grov; deira fot er fanga i det garnet dei løynde.
I will rejoice in thy salvation: the Gentiles have stuck fast in the destruction which they have prepared. Their foot hath been taken in the very snare which they hid.
16 Herren hev gjort seg kjend, han hev halde dom; han fangar den ugudlege i det verk hans eigne hender gjorde. (Higgajon, Sela)
The Lord shall be known when he executeth judgments: the sinner hath been caught in the works of his own hands.
The wicked shall be turned into hell, all the nations that forget God. (Sheol h7585)
18 For den fatige vert ikkje gløymd for alltid, dei arme folks von ikkje spillt i all æva.
For the poor man shall not be forgotten to the end: the patience of the poor shall not perish for ever.
19 Statt upp, Herre, lat ikkje menneskje få magt, lat heidningarne verta dømde for di åsyn!
Arise, O Lord, let not man be strengthened: let the Gentiles be judged in thy sight.
20 Set rædsla i deim, Herre! Lat heidningarne kjenna at dei er menneskje! (Sela)
Appoint, O Lord, a lawgiver over them: that the Gentiles may know themselves to be but men.
