Salmenes 89
1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
Əzraⱨliⱪ Etan yazƣan «Masⱪil»: — Pǝrwǝrdigarning ɵzgǝrmǝs muⱨǝbbitini ǝbǝdiy küylǝymǝn, Aƣzimda dǝwrdin-dǝwrgiqǝ ⱨǝⱪiⱪǝt-sadaⱪitingni ayan ⱪilimǝn.
2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
Qünki mǝn: Ɵzgǝrmǝs muⱨǝbbǝt mǝnggügǝ tiklinip mangidu, Sǝn ⱨǝⱪiⱪǝt-sadaⱪitingni ǝrxiǝlada mustǝⱨkǝmlǝwatisǝn — dǝp bildim;
3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
Sǝn dedingki: — «Mǝn talliwalƣinim bilǝn ǝⱨdǝ tüzgǝnmǝn; Ⱪulum Dawutⱪa ⱪǝsǝm ⱪildim: —
4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
Sening ǝwladingni mǝnggü dawam ⱪildurimǝn, Tǝhtingni ǝwladtin-ǝwladⱪa ⱪurup qiⱪimǝn». (Selaⱨ)
5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
Ⱨǝm asmanlarmu Sening mɵjiziliringni tǝbriklǝydu, i Pǝrwǝrdigar, Muⱪǝddǝslǝrning jamaitidǝ ular ⱨǝⱪiⱪǝt-sadaⱪitingni mǝdⱨiyilǝydu;
6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
Qünki asmanlarda Pǝrwǝrdigarning tǝngdixi barmu? Ⱪudrǝt Igisining oƣulliri arisida Pǝrwǝrdigarƣa ohxaydiƣan kim bar?
7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
Tǝngrining ⱨǝywisi muⱪǝddǝslǝrning mǝjlisidikilǝrni ⱪattiⱪ titritidu, Uning ǝtrapidikilǝrning ⱨǝmmisi üqün U ⱪorⱪunqluⱪtur.
8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
I Pǝrwǝrdigar, samawiy ⱪoxunlarning Sǝrdari bolƣan Huda, Ⱪudrǝtlik Yaⱨ, Sanga ohxaydiƣan kim bar? Ətrapingda ⱨǝⱪiⱪǝt-sadaⱪiting turuⱪluⱪtur.
9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
Dengizning mǝƣrurluⱪi üstidin ⱨɵküm sürisǝn, Dolⱪunliri ɵrkǝxligǝndǝ, sǝn ularni tinqlandurisǝn;
10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
Raⱨabni ɵlgüdǝk yanjidingsǝn, Küqlük biliking bilǝn düxmǝnliringni tiripirǝn ⱪilip tarⱪitiwǝtting.
11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
Asmanlar seningki, yǝrmu Seningkidur, Jaⱨan ⱨǝm uningƣa tolƣan ⱨǝmmini bǝrpa ⱪilding.
12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
Ximal wǝ jǝnubni, ularni yaratⱪansǝn, Tabor wǝ Ⱨǝrmon qoⱪⱪiliri namingni yangritip küylǝr.
13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
Ⱪudrǝtlik bilǝk seningkidur; Küqlüktur Sening ⱪolung, ong ⱪolung ⱨǝm kɵtürüklüktur.
14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
Tǝhtingning uli ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ ⱨǝm adalǝttur, Muⱨǝbbǝt ⱨǝm ⱨǝⱪiⱪǝt-sadaⱪǝt daim didaring aldida mangidu.
15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
Tǝntǝnǝ sadasini bilgǝn hǝlⱪ bǝhtliktur; Ular Sening jamalingning nurida mangidu, i Pǝrwǝrdigar!
16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
Ular namingda kün boyi xad bolar, Ⱨǝⱪⱪaniyliⱪingda ular kɵtürüldi.
17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
Qünki ularning küqining xan-xǝripi ɵzüngdursǝn, Sening iltipating bilǝn münggüzimiz kɵtürülidu.
18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
Qünki Pǝrwǝrdigar bizning ⱪalⱪinimiz, Israildiki Muⱪǝddǝs Bolƣuqi Xaⱨimizdur.
19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
Sǝn burun Ɵz mɵmin bǝndǝnggǝ ƣayibanǝ alamǝttǝ kɵrünüp sɵz ⱪilip xuni degǝnidingsǝn: — «Mǝn bir ǝzimǝt üstigǝ yardimimni ⱪondurdum, Əl arisidin mǝn talliwalƣan birsini kɵtürdüm;
20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
Ⱪulum Dawutni taptim, Muⱪǝddǝs meyim bilǝn Mǝn uni mǝsiⱨ ⱪilip tiklidim.
21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
Ⱪolum uningƣa yar boluxⱪa bekitilgǝn, Bilikim uni küqlǝndüridu.
22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
Düxmǝn uningdin ⱨeq alwan-seliⱪ almaydu, Pǝskǝx adǝm uni ⱪistimaydu;
23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
Bǝlki Mǝn rǝⱪiblirini uning aldida yanjiymǝn, Uni ɵq kɵrgǝnlǝrni yǝr bilǝn yǝksan ⱪilimǝn;
24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
Ɵz ⱨǝⱪiⱪǝt-sadaⱪitim ⱨǝm meⱨir-muⱨǝbbitim uningƣa yar bolar, Ⱨǝm Mening namim bilǝn uning münggüzi kɵtürülidu.
25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
Mǝn uning ⱪolini dengiz üstidǝ, Ong ⱪolini dǝryalar üstidǝ ⱪoyimǝn.
26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
U Meni qaⱪirip dǝyduki: — «Sǝn mening Atam, mening Tǝngrim, Nijatliⱪim bolƣan ⱪoram teximdursǝn!».
27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
Mǝn yǝnǝ uni Mening tunji oƣlum dǝp, Dunya padixaⱨliridin ǝng yuⱪurisi ⱪilimǝn.
28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
Mening muⱨǝbbitimni uning üqün ǝbǝdiy ⱪaldurimǝn, Mening ǝⱨdǝm uning bilǝn mǝⱨkǝm turidu;
29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
Mǝn uning nǝslini ǝbǝdiylǝxtürimǝn, Uning tǝhtini asmanning künliridǝk dawam ⱪildurimǝn.
30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
Mubada oƣulliri Tǝwrat-ⱪanunumdin qiⱪip, Ⱨɵkümlirim boyiqǝ yürmisǝ,
31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
Bǝlgilimilirimni buzsa, Əmrlirimgǝ itaǝt ⱪilmisa,
32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
— U waⱪitta itaǝtsizlikini tayaⱪ bilǝn, Gunaⱨini yara-jaraⱨǝt bilǝn jazalaymǝn.
33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
Lekin muⱨǝbbitimni uningdin üzüp ⱪoymaymǝn, Ⱨǝⱪiⱪǝt-sadaⱪitimgǝ hiyanǝt ⱪilmaymǝn;
34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
Mǝn tüzgǝn ǝⱨdǝmni ǝsla buzmaymǝn, Lǝwlirimdin qiⱪⱪanlirini ⱨeq ɵzgǝrtmǝymǝn.
35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
Mǝn bir ⱪetim pak-muⱪǝddǝslikimgǝ ⱪǝsǝm iqtim — Dawutⱪa ⱪǝti yalƣan sɵzlimǝymǝn: —
36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
«Uning ǝwladi ǝbǝdiy dawamlixar; Uning tǝhti kɵz aldimdiki ⱪuyax kǝbi turar;
37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
U ay kǝbi mǝnggülük mustǝⱨkǝmlinǝr, Asmandiki turƣun guwaⱨqidǝk mǝzmut turar». (Selaⱨ)
38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
Biraⱪ Sǝn bularni qǝtkǝ ⱪeⱪip, tenip kǝtting; Sǝn mǝsiⱨ ⱪilƣan padixaⱨⱪa ⱪattiⱪ ƣǝzǝplǝnding.
39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
Ⱪulung bilǝn tüzgǝn ǝⱨdidin waz kǝqting, Uning tajini yǝrgǝ taxlap daƣ tǝgküzdung.
40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
Uning barliⱪ tam-pasillirini yiⱪitip, Ⱪǝl’ǝlirini harabilikkǝ aylandurdung.
41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
Yoldin ɵtüwatⱪanlarning ⱨǝmmisi uni bulimaⱪta, U barliⱪ ⱪoxniliri aldida rǝswa boldi.
42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
Uni ǝzgǝnlǝrning ong ⱪolini yuⱪiri kɵtürdüng, Pütkül düxmǝnlirini huxal ⱪilding.
43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
Bǝrⱨǝⱪ, Sǝn uning ⱪiliqining bisini ⱪayriwǝtting, Jǝngdǝ uni tik turƣuzmiding.
44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
Uning julaliⱪini yoⱪitip, Uning tǝhtini yǝrgǝ ɵrüwǝttingsǝn.
45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
Yaxliⱪ künlirini Sǝn ⱪisⱪartting, Uni hijalǝtkǝ qɵmdürdüng. (Selaⱨ)
46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
Ⱪaqanƣiqǝ, i Pǝrwǝrdigar? Ɵzüngni ǝbǝdiy yoxuriwerǝmsǝn? Ⱪǝⱨring ot kǝbi mǝnggü yanarmu?
47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
Manga nisbǝtǝn, ɵmürning ⱪis ikǝnlikini ǝstǝ tutⱪin! Nemixⱪimu barliⱪ insan balilirini biⱨudilikkǝ yaratⱪansǝn?
48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
Ⱪeni, ⱪaysi adǝm yaxap ɵlümni kɵrmǝydikǝn? U jenini tǝⱨtisaraning qanggilidin ⱪutⱪuzalamdikǝn? (Selaⱨ) (Sheol h7585)
49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
Sǝn ⱨǝⱪiⱪǝt-sadaⱪitingdǝ Dawutⱪa ⱪǝsǝm iqkǝn, Awwalⱪi meⱨir-muⱨǝbbǝtlǝr ⱪǝyǝrdǝ ⱪaldi, ya Rǝbbim?
50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
Ⱪulliring uqrawatⱪan mǝshirilǝrni yad ǝtkǝysǝn, i Rǝb — Mǝn iqimdǝ pütkül küqlük ǝllǝrning mazaⱪlirini kɵtürüp yürimǝn —
51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
Düxmǝnliringning Ɵzüng mǝsiⱨ ⱪilƣanning ⱪǝdǝmlirini ⱪanqilik mǝshiriliginini, I Pǝrwǝrdigar, yad ǝtkǝysǝn!
52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
Pǝrwǝrdigarƣa mǝnggügǝ tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ ⱪayturulsun! Amin! Amin!
