Salmenes 89
1 Ein salme til lærdom av ezrahiten Etan. Um Herrens miskunns verk vil eg æveleg syngja frå ætt til ætt vil eg med min munn forkynna hans truskap.
Ezrahlı Eytan'ın Maskili RAB'bin sevgisini sonsuza dek ezgilerle öveceğim, Sadakatini bütün kuşaklara bildireceğim.
2 For eg segjer: Æveleg vert miskunn uppbygd, i himmelen gjer du din truskap fast.
Sevgin sonsuza dek ayakta kalır diyeceğim, Sadakatini gökler kadar kalıcı kıldın.
3 «Eg hev gjort ei pakt med min utvalde, eg hev svore for David, tenaren min:
Dedin ki, “Seçtiğim adamla antlaşma yaptım, Kulum Davut'a şöyle ant içtim:
4 «Æveleg vil eg grunnfesta ditt avkjøme, og eg vil byggja din kongsstol frå ætt til ætt.»» (Sela)
‘Soyunu sonsuza dek sürdüreceğim, Tahtını kuşaklar boyunca sürekli kılacağım.’” (Sela)
5 Og himmelen prisar di undergjerning, Herre, og din truskap fær pris i samlingi av dei heilage.
Ya RAB, gökler över harikalarını, Kutsallar topluluğunda övülür sadakatin.
6 For kven i dei høge skyer likjest Herren? Kven er lik Herren millom gudesøner?
Çünkü göklerde RAB'be kim eş koşulur? Kim benzer RAB'be ilahi varlıklar arasında?
7 Ein Gud som er ovskræmeleg i løynderådet til dei heilage, og til rædsla for alle som er ikring honom.
Kutsallar topluluğunda Tanrı korku uyandırır, Çevresindekilerin hepsinden ulu ve müthiştir.
8 Herre, allhers drott, kven er sterk som du, Herre? Og din truskap er kringum deg.
Ya RAB, Her Şeye Egemen Tanrı, Senin gibi güçlü RAB var mı? Sadakatin çevreni sarar.
9 Du råder yver havsens ovmod; når bylgjorne i det reiser seg, stiller du deim.
Sen kudurmuş denizler üzerinde egemenlik sürer, Dalgalar kabardıkça onları dindirirsin.
10 Du hev slege Rahab sund som ein ihelslegen, med din sterke arm hev du spreidt dine fiendar.
Sen Rahav'ı leş ezer gibi ezdin, Güçlü kolunla düşmanlarını dağıttın.
11 Himmelen er din, og jordi er di; jordriket og alt som er i det, hev du grunnlagt.
Gökler senindir, yeryüzü de senin; Dünyanın ve içindeki her şeyin temelini sen attın.
12 Nord og sud hev du skapt; Tabor og Hermon fegnast i ditt namn.
Kuzeyi, güneyi sen yarattın, Tavor ve Hermon dağları Sana sevincini dile getiriyor.
13 Du hev ein arm med velde; sterk er di hand, høg er di høgre hand.
Kolun güçlüdür, Elin kudretli, sağ elin yüce.
14 Rettferd og rett er grunnvoll for din kongsstol; miskunn og truskap gjeng fyre di åsyn.
Tahtın adalet ve doğruluk üzerine kurulu, Sevgi ve sadakat önünsıra gider.
15 Sælt er det folk som kjenner til glederop; i ljoset frå ditt andlit skal dei ferdast.
Ne mutlu sevinç çığlıkları atmasını bilen halka, ya RAB! Yüzünün ışığında yürürler.
16 I ditt namn fegnast dei all dagen, og ved di rettferd vert dei upphøgde.
Gün boyu senin adınla sevinir, Doğruluğunla yücelirler.
17 For du er prydnaden i deira styrke, og ved din godhug lyfter du upp vårt horn.
Çünkü sen onların gücü ve yüceliğisin, Lütfun sayesinde gücümüz artar.
18 For Herren høyrer vår skjold til, og vår konge til Israels Heilage.
Kalkanımız RAB'be, Kralımız İsrail'in Kutsalı'na aittir.
19 Den gong tala du i ei syn til dine trugne og sagde: «Eg hev lagt hjelp i handi på ein veldug, eg hev upphøgt ein ungdom av folket.
Geçmişte bir görüm aracılığıyla, Sadık kullarına şöyle dedin: “Bir yiğide yardım ettim, Halkın içinden bir genci yükselttim.
20 Eg hev funne David, tenaren min, med min heilage olje hev eg salva honom.
Kulum Davut'u buldum, Kutsal yağımla onu meshettim.
21 Mi hand skal alltid vera med honom, og min arm skal styrkja honom.
Elim ona destek olacak, Kolum güç verecek.
22 Fienden skal ikkje trengja honom, og den urettferdige skal ikkje kua honom.
Düşman onu haraca bağlayamayacak, Kötüler onu ezmeyecek.
23 Men eg vil krasa hans motstandarar for hans åsyn, og slå deim som hatar honom.
Düşmanlarını onun önünde kıracağım, Ondan nefret edenleri vuracağım.
24 Og min truskap og mi miskunn skal vera med honom, og i mitt namn skal hans horn verta upplyft.
Sadakatim, sevgim ona destek olacak, Benim adımla gücü yükselecek.
25 Eg vil leggja hans hand på havet og hans høgre hand på elvarne.
Sağ elini denizin, Irmakların üzerine egemen kılacağım.
26 Han skal ropa til meg: «Du er min far, min Gud og mitt frelse-fjell!»
‘Babam sensin’ diye seslenecek bana, ‘Tanrım, kurtuluşumun kayası.’
27 Og eg vil setja honom til den fyrstefødde, til den høgste av kongarne på jordi.
Ben de onu ilk oğlum, Dünyadaki kralların en yücesi kılacağım.
28 Mi miskunn imot honom vil eg æveleg halda ved lag, og mi pakt skal standa fast for honom.
Sonsuza dek ona sevgi göstereceğim, Onunla yaptığım antlaşma hiç bozulmayacak.
29 Og eg vil halda uppe hans avkjøme til æveleg tid, og hans kongsstol so lenge himmelen varer.
Soyunu sonsuza dek, Tahtını gökler durduğu sürece sürdüreceğim.
30 Dersom hans born forlet mi lov og ikkje vandrar etter mine domar,
“Çocukları yasamdan ayrılır, İlkelerime göre yaşamazsa;
31 dersom dei bryt mine bodord og ikkje held mine fyresegner,
Kurallarımı bozar, Buyruklarıma uymazsa,
32 då vil eg heimsøkja deira misgjerd med ris og deira skuld med plågor.
İsyanlarını sopayla, Suçlarını dayakla cezalandıracağım.
33 Men mi miskunn vil eg ikkje taka frå honom, og ikkje vil eg svika i min truskap.
Ama onu sevmekten vazgeçmeyecek, Sadakatime sırt çevirmeyeceğim.
34 Eg vil ikkje brjota mi pakt og ikkje brigda ordi frå mine lippor.
Antlaşmamı bozmayacak, Ağzımdan çıkan sözü değiştirmeyeceğim.
35 Eitt hev eg svore ved min heilagdom, sanneleg, for David vil eg ikkje ljuga.
Bir kez kutsallığım üstüne ant içtim, Davut'a yalan söylemeyeceğim.
36 Hans avkjøme skal vera til æveleg tid, og hans kongsstol som soli for mi åsyn.
Onun soyu sonsuza dek sürecek, Tahtı karşımda güneş gibi duracak,
37 Som månen skal han standa æveleg, og vitnet i skyi er trufast.» (Sela)
Göklerde güvenilir bir tanık olan ay gibi Sonsuza dek kalacak.” (Sela)
38 Og du hev støytt burt og forsmått, du hev vorte harm på den du hev salva.
Ama sen reddettin, sırt çevirdin, Çok öfkelendin meshettiğin krala.
39 Du hev rist av deg pakti med din tenar, du hev skjemt hans kruna og kasta henne på jordi.
Kulunla yaptığın antlaşmadan vazgeçtin, Onun tacını yere atıp kirlettin.
40 Du hev brote ned alle murarne hans, du hev gjort hans festningar til grusdungar.
Yıktın bütün surlarını, Viran ettin kalelerini.
41 Alle som fer fram på vegen, plundrar honom, han hev vorte til spott for grannarne sine.
Yoldan geçen herkes onu yağmaladı, Yüzkarası oldu komşularına.
42 Du hev upphøgt den høgre hand til hans motstandarar, du hev gjort alle hans fiendar glade.
Hasımlarının sağ elini onun üstüne kaldırdın, Bütün düşmanlarını sevindirdin.
43 Du hev og late og hans sverdsegg vika, og hev ikkje halde honom uppe i striden.
Kılıcının ağzını başka yöne çevirdin, Savaşta ona yan çıkmadın.
44 Du hev gjort ende på hans glans og kasta hans kongsstol til jordi.
Görkemine son verdin, Tahtını yere çaldın.
45 Du hev korta av hans ungdoms dagar, du hev lagt skam yver honom. (Sela)
Gençlik günlerini kısalttın, Onu utanca boğdun. (Sela)
46 Kor lenge, Herre, vil du løyna deg æveleg? Kor lenge skal din harm brenna som eld?
Ne zamana dek, ya RAB? Sonsuza dek mi gizleneceksin? Ne zamana dek öfken alev alev yanacak?
47 Kom då i hug kor stutt mitt liv er, og kor forgjengelege du hev skapt alle menneskjeborn.
Anımsa ömrümün ne çabuk geçtiğini, Ne boş yaratmışsın insanoğlunu!
48 Kven fær vel liva og ikkje sjå dauden? Kven friar si sjæl frå helheims vald? (Sela) (Sheol h7585)
Var mı yaşayıp da ölümü görmeyen, Ölüler diyarının pençesinden canını kurtaran? (Sela) (Sheol h7585)
49 Herre, kvar er dine nådegjerningar frå fordoms tid, som du med eid lova David i din truskap?
Ya Rab, nerede o eski sevgin? Davut'a göstereceğine ant içtiğin o sadık sevgin!
50 Herre, kom i hug den skam som ligg yver dine tenarar, at eg må bera i fanget alle dei mange folk,
Anımsa, ya Rab, kullarının nasıl rezil olduğunu, Bütün halkların hakaretini bağrımda nasıl taşıdığımı, Düşmanlarının hakaretini, ya RAB, Meshettiğin kralın attığı adıma edilen hakaretleri.
51 at dine fiendar spottar, Herre, at dei spottar hans fotspor som du hev salva.
52 Lova vere Herren æveleg! Amen, amen!
Sonsuza dek övgüler olsun RAB'be! Amin! Amin!
